DogLex
 
DogLex
Søk etter det som interesserer deg.


Ovtcharka
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ovtcharka betyr gjeterhund og peker til ulike sentralasiatiske hunderaser med vokterhundegenskaper. * Kaukasisk ovtcharka (Kavkazskaïa Ovtcharka) * Sentralasiatisk ovtcharka (Sredneasiatskaïa Ovtcharka) * Sydrussisk ovtcharka (Ioujnorousskaïa Ovtcharka) Kaukasisk ovtcharka (FCI #328, Kavkazskaïa Ovtcharka) er en gigantstor vokterhund av molossertype som stammer fra Kaukasusfjellene der den har vært benyttet til å vokte husdyr og eiendeler gjennom århundrer. Russland regnes som hunderasens hjemland. Opprinnelse og alder Ovtcharka betyr gjeterhund, men kaukasisk ovtcharka er ikke en gjeterhund i vestlig forstand, men en urtypisk vokterhund. Den stammer fra området mellom Svartehavet i vest og Kaspihavet i øst. Dette innbefatter områder i flere land, blant annet i Russland, Armenia, Aserbajdsjan og Georgia. Når typen oppsto vet man ikke, men den regnes som gammel og kan være flere hundre år i sin opprinnelse. Mange mener den er en etterkommer av tibetansk mastiff, en hund som kom til Russland med den asiatiske invasjonen. I Vesten ble den første gang vist på en utstilling i Tyskland på 1930-tallet. Man kjenner også til at rasen ble mye brukt som vakthund av østtyske grensevakter langs muren mellom tidligere Øst-Tyskland og Vest-Tyskland, og det var først etter murens fall at rasen for alvor gjorde sitt inntog i Vesteuropa. Utseende, anatomi og fysikk Kaukasisk ovtcharka er en stor og tung og meget kraftfull molosser av fjelltypen, med rikelig pels. Tispene skal minst måle 62 cm i skulderhøyde og hannene minst 65 cm. Rasen veier typisk 45-70 kg, men det finnes eksempler på hunder som har veid mer enn 100 kg. I sitt naturlige habitat finnes det to varianter av denne hunden. Steppetypen er høyere og noe slankere enn fjelltypen. Bruksområde Kaukasisk ovtcharka har ypperlige bruksegenskaper som vokterhund, vakthund, kløvhund og trekkhund med mer. Den er ikke en typisk familiehund, men for de rette vil den også bli en god sådan hund. Lynne og væremåte Kaukasisk ovtcharka er en primitiv hund som bare passer for spesielt interesserte med solid erfaring. Den er stor og trenger godt med mosjon og en god del pelsstell. Den regnes som svært mistroisk ovenfor fremmede og kan være aggressiv om situasjonen mistolkes. Sentralasia ovtcharka (FCI #335, Sredneasiatskaïa Ovtcharka) er en gigantstor vokterhund av molossertype som stammer fra de sentralasiatiske steppene der den har vært benyttet til å vokte husdyr og eiendeler gjennom århundrer. Russland regnes som hunderasens hjemland. Opprinnelse og alder Ovtcharka betyr gjeterhund, men sentralasiatisk ovtcharka er ikke en gjeterhund i vestlig forstand, men en urtypisk vokterhund. Den stammer fra området mellom steppene mellom Uralfjellene i Russland, Kaspihavet, Tyrkia og det vestre Kina i øst. Dette innbefatter områder i mange land. Når typen oppsto vet man ikke, men den regnes som svært gammel og kan være flere hundre år i sin opprinnelse. I Asia blir den mange steder brukt som ren kamphund. Utseende, anatomi og fysikk Sentralasiatisk ovtcharka er en stor og tung og meget kraftfull molosser av fjelltypen. Den finnes i to pelstyper, en langhåret (7-8 cm pels) og en middels langhåret (3-5 cm pels). Begge utvikler tett underull. Tispene skal minst måle 60 cm i skulderhøyde og hannene minst 65 cm. Rasen veier typisk 40-70 kg, men det finnes eksempler på hunder som har veid betydelig mer. Kuppering av hale og ører forekommer i visse regioner, men er forbudt i mange europeiske land. Bruksområde Sentralasiatisk ovtcharka har ypperlige bruksegenskaper som vokterhund, vakthund, kløvhund og trekkhund med mer. Den er ikke en typisk familiehund, men for de rette vil den også bli en god sådan hund. Lynne og væremåte Sentralasiatisk ovtcharka er en primitiv hund som bare passer for spesielt interesserte med solid erfaring. Den er stor og trenger godt med mosjon og en god del pelsstell, avhengig av type. Den regnes som svært mistroisk ovenfor fremmede og kan være aggressiv om situasjonen mistolkes. Sydrussisk ovtcharka (FCI #326, Ioujnorousskaïa Ovtcharka) er en gigantstor gjeterhund/vokterhund med opprinnelse fra det sørlige Russland. Opprinnelse og alder Ovtcharka betyr gjeterhund, men sydrussisk ovtcharka er ikke mer gjeterhund enn de andre ovtcharkaene, men en typisk vokterhund. Allikevel blir altså denne rasen av FCI klassifisert sammen med andre gjeterhunder i gruppe 1. Hunden ble første gang anerkjent som en egen hunderase av Sovjetunionen i 1952. Det hersker uenighet om opprinnelsen til denne hunden, men de fleste kynologer er enige om at rasen var fullstendig utviklet på 1790-tallet. Før den tid mener noen historikere og kynologer at typen kan ha oppstått fra enten pre-slaviske ariske hunder som innvandret fra øst alt i det 4. årtusen eller fra europeiske hunder fra vest. Det siste begrunnes blant annet med at sydrussisk ovtcharka ligner svært på flere europeiske gjeterhunder, både anatomisk og pelsmessig. Utseende, anatomi og fysikk Sydrussisk ovtcharka er en stor, massiv, slank og rubust hund med godt utviklet muskulatur og kraftig pels. Den karakteristiske ull-lignende pelsen er 10-15 cm lang og består av dekkhår og underpels. Dekkhårene bølger og danner sammenflettinger. Mest vanlig er helhvit, gul/hvit (stråfarget) og grå/hvit (lys askegrå) i flere nyanser. Pelsen krever daglig stell, men sies å være nærmest «selvrensende». Til tross for pelsen tilpasser denne hunden seg godt alle typer klima. Hannene skal ha en skulderhøyde på minst 65 cm, tispene 62 cm. Vekten ligger typisk på omkring 50 kg, avhengig av type og kjønn. Rasen har tydelig kjønnspreg. Bruksområde Sydrussisk ovtcharka er en utpreget brukshund med lange tradisjoner som vokterhund og vakthund. Den jobber normalt i små grupper på 4-5 hunder per 1000 sau. Lynne og væremåte Sydrussisk ovtcharka har et primitivt lynne og passer ikke som en typisk familiehund. Dette er en rase for eksperter. Den trenger en tydelig leder, mye mosjon og en god del pelsstell for å trives. Dens primitive lynne gjør den til en naturlig vakthund. Rasen er ofte dominant og gjerne også territorial.