DogLex
 
DogLex
Søk etter det som interesserer deg.


Skjellende hunder
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Skjellende hunder er populære jakthunder som vanligvis benyttes til storviltjakt. Dette er hunder som søker ut fra jegeren for å finne viltet og stille det, d.v.s. får viltet til å stoppe opp og så markere for jegeren at det er stilt med høylydt skjelling. Hunder som ikke vil skjelle kan derimot bli gode ledhunder. Skjellende hunder kan benyttes på mange slags vilt, men i dag er det først og fremst til elgjakt at man benytter slike hunder. Til elgjakt er det dessuten kun tillatt å bruke hunder som stiller elgen. Såkalte «løs på drevet» halsende hunder er forbudt å benytte, hvilket betyr at hunder som loser (avgir sammenhengende livlig bjeffing) når viltet beveger seg ikke er tillatt benyttet. I praksis vider det seg at endel hunder gjør nettopp det, men losing og støting må ikke forveksles. Når hunden kommer i kontakt med ferske spor, eller når viltet beveger seg, vil hunden kunne støte (avgi spredt bjeffing) sporadisk (også i korte serier). Vilt kan stilles både på bakken og i trær. Vilttyper som stilles på bakken er typisk bjørn, elg, jerv, grevling, mårhund, mink, oter og villsvin. Vilttyper som stilles i trær er typisk mår, gaupe og skogsfugl. I de nordlige fylkene har skjellende hunder også blitt brukt til å stille sel på isen i fjordene. Typiske skjellende hunder er elghunder, jämthunder, laikahunder, kareler og spetser som inngår blant FCIs spisshunder i gruppe 5 seksjon 2.