FCI Rasegrupper - Seksjon: Kveghunder - Seksjon 2

Bouvier Des Flandres


Azores Cattle Dog


Australian Cattledog


Australian Cattledog


Bouvier Des Flandres


Azores Cattle Dog

  Kveghunder er brukshunder som er trent i å gjete kveg. Som hunderase inngår disse hundene gjerne i samlebegrepet gjeterhunder, men i gjerning kan de være en hvilken som helst rase som er trent for oppgaver med å flytte større nyttedyr, som kveg og hest.

Kveghunder er ofte glimrende brukshunder, som både er energiske og arbeidsvillige. I så måte benyttes disse hunderasene til mange andre oppgaver, herunder også innen en rekke grener av hundesport. Mange benytter også slike hunder som gårdshunder, vakthunder og familiehunder.

En typisk kveghund må være sterk og utholdende og forholdsvis hurtig. Den benytter sin rovdyradferd til oppgaven, men ikke i samme grad som fårehunder. De trenes til å agere på mennesklige kommandoer, gjerne i form av ulike plystrelyder og arm/håndbevegelser som kan oppfattes over avstand.

Typiske kvedhundraser er hunder som australian cattledog, azores cattle dog (også kjent som bouvier des ardennes), bouvier des flandres, beauceron, briard og corgirasene, welsh corgi cardigan og welsh corgi pembroke.

Begrepene headers og heelers aktualiseres ikke i samme grad som hos fårehundene, men hundene har slike egenskaper og får også ofte trening i dette. Spesielt mindre raser får slik trening, fordi de ofte fungerer som fårehunder på kveg. De større rasene er gjerne rene catch dogs, hunder som er trent til oppgaver med å hente inn dyr som forlater flokken.

Blant kveghundene finner man også såkalte svetisiske sennenhundraser, men dette er raser som mer er å betrakter som gårdshunder og vokterhunder. De har tradisjonelt voktet kveg og passet på eiendom. I noen grad har de også vært benyttet som trekkhunder.

Sennenhunder er også kjent som sveitsiske kveghunder. Det er en gruppe med tradisjonelle gårds- og kveghunder av molossertype som stammer fra Sveits. De utgjør seksjon 3 i FCIs gruppe 2, vakt- og vokterhunder. Sennenhundene kan nedstamme fra den gamle romerske molosseren, som ble innført til Sveits av romerske legionærer under romertiden. Under middelalderen fantes det en type trefarget molosser i Sveits og de sørlige delene av Tyskland som gikk under tilnavnet «slaktermastiff». Denne ble blant annet brukt av sveitsiske soldater i krig og er trolig en etterkommer av de gamle romerske kamphundene. Fra disse har så trolig både sennenhundene og rottweiler oppstått. Sennenhundene har tradisjonelt fungert som regulære vokterhunder for kveg og vakthunder på gårdene, men de var også trekkhunder, og fungerte som både kjerrehunder og sledehunder om bonden hadde behov for hjelp. I gamle dager var således disse hundene ofte å se løpende mellom bakhjulene på vognlasset, når den sveitsiske bonden skulle på markedet med varene. Vel framme fungerte hundene også som vakthunder ved salgsboden, om bonden selv måtte gjøre seg et ærend. Fysisk er sennenhundene store, tunge og kraftige hunder. De blir av mange regnet som gode familiehunder og har som sådan en rekke flotte brukshundegenskaper.
Andre seksjoner i gruppen
Seksjon 1: Fårehunder
Seksjon 2: Kveghunder
Andre raser i Kveghunder-seksjonen
Australian Cattledog
Azores Cattle Dog
Bouvier Des Flandres