Bull Terrier
Sammenlikne med:   

Bull Terrier


Størrelse:
Aktivitet:
Pelsstell:
Passer for:
Allergi:

 
Bull Terrier:
FCI:
Anerkjent av FCI
FCI nummer: 011
Gruppe 3: Terriere
Seksjon 1: Store og mellomstore terriere
 
AKC:
Anerkjent av AKC
Terrier
People familiar with this Group invariably comment on the distinctive terrier personality. These are feisty, energetic dogs whose sizes range from fairly small, as in the Norfolk, Cairn or West Highland White Terrier, to the grand Airedale Terrier. Terriers typically have little tolerance for other animals, including other dogs. Their ancestors were bred to hunt and kill vermin. Many continue to project the attitude that they're always eager for a spirited argument. Most terriers have wiry coats that require special grooming known as stripping in order to maintain a characteristic appearance. In general, they make engaging pets, but require owners with the determination to match their dogs' lively characters.
STØRRELSE: Stor
VEKT: Hann: -
Tispe: -
HØYDE: Hann: -
Tispe: -
FARGE(R): Hvit eller farget
PELSLENGDE: Kort
PELS: Stritt
PELSSTELL: Lite
ALLERGI: Ja
AKTIVITET: Mye
 

Treff i DogLex

Bull Terrier
Terriere
[...terriere er en gruppe hunder viss morfologi og anatomi har en rekke fellestrekk, men der størrelsen varierer mye. de fleste rasene er populære og kjær...]
 

Bullterrier og miniatyr bullterrier er to varianter av samme hunderase, der kun størrelsen skiller. Denne karakteristiske terrierrasen oppsto i Storbritannia på 1800-tallet.
Det er to varianter av bullterrier, vanlig bullterrier og miniatyr bullterrier. Bortsett fra størrelsen er de helt like.

Bullterrieren er et resultat av kryssavl mellom ulike bulldograser og terrierraser. Den første hunden som med rette kan kalles en bullterrier, ble vist fram på en hundeutstilling i London i 1862. Den var melkehvit og gikk under navnet Puss. Denne tispen skilte seg fra de andre gjennom å ha et lengre hode og renere linjer, noe som vakte stor oppsikt. Eieren var James Hinks fra Birmingham, en kar som drev som hundehandler. Hans melkehvite «produkt» ble straks svært populært blant fintfolk, og såkalte «white cavaliers» og «gentlemans companion» ble datidens statussymbol å eie.

Mange har spekulert i hva Hinks gjorde for å krysse fram denne bemerkelsesverdige hunden, men selv holdt han kortene så tett ved brystet, at vi den dag i dag ikke vet sikkert hvilke raser han krysset for å få fram bullterrieren. Både molosser, mynder, pointer og dalmatiner er nevnt, men opphavet ser ut til å forbli ukjent.

Til å begynne med var det tillatt med flere farger, men den helhvite typen vant stadig mer fram og ble til slutt nærmest eneveldende i usttillingssammenheng. Den første bullterrieren ble kåret til champion i 1876, også denne var hvit. I 1878 ble det så stadfestet at den eneste korrekte fargen var hvit. Den første raseklubben, The Bull Terrier Club, ble stiftet 1887, men først fra 1950 godtok man fullt ut fargede bullterriere igjen. I 1919 vant imidlertid en brindlet bullterrier cert på utstilling for første gang, men til enorm kritikk fra raseklubben.

Vanlig bullterrier har ikke noen som helst bestemmelser med hensyn til høyde og vekt, så lenge den er harmonisk bygget. En vanlig bullterrier kan således veie opp mot 20–30 kg.

Miniatyrbullterrier skal ikke ha en skulderhøyde som overstiger 35,5 cm og en vekt på maksimalt 9 kg. Ellers skal den være som en kopi av vanlig bullterrier.

Bullterriere har en kompakt og svært muskuløs kropp, med forholdsvis korte bein, et forholdsvis langstrakt og meget karakteristisk hode med svært kraftige kjever, og korthåret glatt og tett pels. Hunder med hvit grunnfarge skal være helhvite, men kan ha innslag av pigmentering på hodet og i huden. Hos fargende hunder skal fargen alltid utgjøre grunnfargen, men hvite innslag tillates. Også sort brindle (herunder også med hvite innslag) og tricolor tillates.

I dag er bullterrier først og fremst en god familiehund, dernest en stadig mer populær utstillingshund og stødig og energisk brukshund. Den har naturligvis også kvaliteter som vakthund.

Tradisjonelt ble bullterriere avlet for å være snille mot mennesker, men stridslystne overfor andre dyr. Den regnes da også som en snill og trivelig familiehund, som også kan ha gode kvaliteter for barnefamilier. Den kan likevel for å være litt sta og egenrådig, og anbefales ikke som førstegangshund for uerfarne hundeeiere.

Som rase er den leken, energisk, utholdende og modig, men overraskende rolig og stabil, særlig når den har oppnådd voksen alder. Bullterrier kan være dominant overfor andre dyr, og som andre bullterriere har også denne rasen gjerne et noe utydelig kroppsspråk. Rasen er dessuten ofte dominant, noe som samlet sett kan skape problemer i samvær med andre hunder. Den bjeffer sjelden.

Rasen tilpasser seg bra til et liv i en leilighet, men den trenger regelmessig og mye mosjon og masser av psykiske utfordringer for å trives.

Kommentarer:

Vi setter stor pris på kommentarer og bidrag for å bedre informasjonen om hunderasene. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Dersom du har meldinger til oss, kan du bruke dette skjemaet. Takk for at du bidrar til felles hundeglede og hjelper oss til å bli bedre!