Akita
Sammenlikne med:   

Akita


Størrelse:
Aktivitet:
Pelsstell:
Passer for:
Allergi:

 
Akita:
FCI:
Anerkjent av FCI
FCI nummer: 255
Gruppe 5: Spisshunder
Seksjon 5: Asiatiske spisshundraser og beslektede raser
 
AKC:
Anerkjent av AKC
Working
Dogs of the Working Group were bred to perform such jobs as guarding property, pulling sleds and performing water rescues. They have been invaluable assets to man throughout the ages. The Doberman Pinscher, Siberian Husky and Great Dane are included in this Group, to name just a few. Quick to learn, these intelligent, capable animals make solid companions. Their considerable dimensions and strength alone, however, make many working dogs unsuitable as pets for average families. And again, by virtue of their size alone, these dogs must be properly trained.
STØRRELSE: Stor
VEKT: Hann: 30-50 kg
Tispe: 30-50 kg
HØYDE: Hann: 67 cm (+/-3cm)
Tispe: 61 cm (+/-3cm)
FARGE(R): sesam(rød), tigret eller hvit
PELSLENGDE: Kort
PELS: Grov, rett dekkpels
PELSSTELL: Endel
ALLERGI: Ja
AKTIVITET: Mye
 

Treff i DogLex

Akita
Blandingshunder
[...en blandingshund kalles også ofte hundebastard, kjøter eller gatemix. det er normalt en tilfeldig krysning mellom to eller flere ulike (ofte popul...]
Japanske hunderaser
[...det finnes flere japanske hunderaser, hvorav spesielt seks av spisshundene er svært interessante i kynologisk sammenheng. de er alle utnevnt som nasjo...]
Spisshunder
[...spisshund (også kalt spets og spitz) er betegnelsen på en gruppe hunder som deler en rekke morfologiske- og anatomiske fellestrekk. det mest i øyenfal...]
Vakt- og vokterhunder
[...vakt- og vokterhunder er en gruppe hunderaser som stort sett inkluderer storeraser som pinscher-, schnauzer-, molosser og sennenhunder, men også en hu...]
 

Akita tilhører Gruppe 5,

Spisshunder

Spisshund (også kalt spets og spitz) er betegnelsen på en gruppe hunder som deler en rekke morfologiske- og anatomiske fellestrekk. Det mest i øyenfallende er det kileformede hodet, som ofte har en forholdsvis bred skalle, stående spisse ører og et spisst snuteparti.

Størrelsen på hundene varierer mye innad i gruppen, fra den bitte lille tyske spitzen pomeranian som veier omkring 2–3,5 kg, til den store og sterke polarhunden alaskan malamute som kan veie opp mot 45–50 kg.

Spisshundene har tradisjonelt vært regnet for å være blant de aller eldste hunderasene i verden, og mange har ment at mange av dagens spisshundraser nedstammer direkte fra de såkalte torvhundene. Moderne forskning har imidlerid avdekket at så ikke kan være tilfellet for mange av de, selv om typen må kunne sies å være svært gammel.

De fleste kynologer og forskere tror at spisshundene som gruppe er den eldste av alle hundegruppene, om man ser bort fra dingo og de eldste pariahhundene, men hvor gammel denne gruppen er, er det vanskelig å si noe sikkert om. Man vet imidlertid at arktiske hunder begynte å migrere til nye områder i Europa, Asia, Oseania, Nord-Amerika og, i mindre grad, deler av Afrika for omkring 3000-5000 år siden eller mer. Ny forskning har også avdekket at dingoen med relativt stor sannsynlighet kom til Australia for omkring 5000 år siden. Mye tyder imidlertid på at den da var en tamhund av sørasiatisk opprinnelse. Den må således ha utviklet seg til dingo på et senere stadium, noe som støttes av arkeologisk funn. Det eldste bevis man har for dingoer i Australia er nemlig omkring 3500 år gammelt (Savolainen m.fl., 2004[1]). Det finnes imidlertid også dingoer i de sørøstre delene av det asiatiske kontinentet, og der er det gjort arkeologiske funn av dingo som er betydelig eldre. Det eldste stammer fra Vietnam og er omkring 5500 år gammelt. I Midtøsten er det dessuten gjort en rekke funn av dingolignende hunder som er mellom 9000 og 12000 år gamle, men man har ikke kunnet fastslå at det dreier seg om ekte dingoer. Det er således uklart om tamhunden eller dingoen oppsto først. I Australia ble tamhunden til dingo. Man vet også at om man lar hunder fritt formere seg så tyder mye i dag på at de vil ende opp som mellomstore dingolignende hunder, gjerne kalt pariahhunder.

Mange av spisshundrasene har trekk som minner om ulv, dingo og såkalte pariahhunder, og flere av rasene har trolig oppstått fra sistnevnte gruppe. Noen har også klare likhetstrekk med mynder, men det er også uvisst om spisshundene nedstammer fra mynder eller omvendt. Det siste er kanskje mest sannsynlig.

Mange av dagens raser blir holdt for å være svært gamle, men ny forskning har avdekket at dette i mange tilfeller nok må revurderes. Framtiden vil kanskje kunne fortelle oss mer om opphavet og alderen til noen av disse rasene, siden forskningen stadig finner nye løsninger til å avdekke ukjente faktorer.

Spisshundene blir i FCI-systemet klassifisert som en egne gruppe (gruppe 5). Denne gruppen blir inndelt i 8 seksjoner. Utenfor FCI-systemet blir gjerne de tre seksjonene med såkalte primitive hunderaser som regel klassifisert i en felles gruppe med mynder og støvere - ofte kalt hounds i et fellesbegrep (kan oversettes som jagende hunder). Noen klassifiserer de imidlertid også i en gruppe kalt sighthounds and pariahs. Polarhundene blir gjerne klassifisert i en egen gruppe kalt enten working dogs (arbeidshunder) eller northern breeds (nordlige hunderaser).

     
Andre raser i Gruppe 5
Akita
Alaskan Malamute
Basenji
Canaanhund
Chow Chow
Etnahund
Eurasier
Faraohund
Finsk Lapphund
Finsk Spets
Grosspitz
Grønlandshund
Hokkaido
Hälleforshund
Islandsk Fårehund
Japansk Spisshund
Jämthund
Kai
Karelsk Bjørnhund
Keeshond
Kishu
Kleinspitz
Koreansk Jindo
Kretahund
Lapsk Vallhund
Mexikansk Nakenhund
Mittelspitz
Norrbottenspets
Norsk Buhund
Norsk Elghund Grå
Norsk Elghund Sort
Norsk Lundehund
Peruviansk Nakenhund
Podenco Canario
Podenco Ibicenco
Podengo Portugues
Pomeranian
Russisk-Europeisk Laika
Samojedhund
Shiba
Shikoku
Siberian Husky
Svensk Hvit Elghund
Svensk Lapphund
Thai Ridgeback
Tysk Spitz
Vestsibirsk Laika
Volpino Italiano
Västgøtaspets
Østsibirsk Laika