Mittelspitz
Sammenlikne med:   

Mittelspitz


Størrelse:
Aktivitet:
Pelsstell:
Passer for:
Allergi:

 
Mittelspitz:
FCI:
Anerkjent av FCI
FCI nummer: 097
Gruppe 5: Spisshunder
Seksjon 4: Europeiske spisshundraser
STØRRELSE: liten
VEKT: Hann: -
Tispe: -
HØYDE: Hann: 30-38cm
Tispe: 30-38cm
FARGE(R): Flere varianter
PELSLENGDE: Langhåret
PELSSTELL: endel
ALLERGI: ja
AKTIVITET: endel
 

Treff i DogLex

Mittelspitz
Spisshunder
[...spisshund (også kalt spets og spitz) er betegnelsen på en gruppe hunder som deler en rekke morfologiske- og anatomiske fellestrekk. det mest i øyenfal...]
 

Rasen hører under fellesbetegnelsen Tysk spitz og finnes i hele 5 størrelsesvarianter. Størst er Keeshound (Wolfspitz), den neste er Grosspitz, så kommer Mittelspitz, Kleinspitz og til slutt Pomeranian (Zwergspitz).
Alle disse rasene går under samme standard med litt variasjon i størrelse, farger og snuteparti.

Rasen er alltid oppmerksom, livlig og usedvanlig hengiven overfor sin eier. Meget lærevillig, lett og oppdra. Rasen tåler all slags vær, er robuste og har en høy levealder.
Dette er veldig sunne hunder.
Det forekommmer noen få tilfeller av patellaluksasjon, men fordi dette er små og lette hunder, vil de aldri få problemer med det.
Alle avlsdyr skal øyenlyses og være fri for arvelige sykdommer.

Pelsen krever ikke så mye stell.
Den første tiden er det viktig å passe på at valpepelsen ikke tover seg bak ører og bukser.
Det virker som om at den pelsen som løsner, sitter igjen i kammen.

Helhetsinntrykk

Rasene virker tiltrekkende med sine vakre pels, som på grunn av den rikelig underullen står ut fra kroppen. Spesielt påfallende er den kraftige manlignende kraven rundt halsen og den buskete halen som bæres kjekt over ryggen. Det reveaktige hodet med de kvikke øynene og de spisse, små og tettstilte ørene gir rasene deres karakteristiske kjekke uttrykk.



Viktige proporsjoner:

Forholdet mankehøyde:lengde = 1:1.



Adferd/temperament:

Alltid oppmerksom, livlig og usedvanlig hengiven overfor sin eier.

Meget lærevillig, lett å oppdra. Deres mistro overfor fremmede og deres manglende interesse for jakt gjør dem til den ideelle vokter av gård og grunn; verken engstelige eller aggressive. Spesielt kan fremheves at rasene tåler allslags vær, er robuste og har en høy levealder.



Hode:

Skalle: Middels stort spisshundhode som sett ovenfra er bredest bak og avsmalner kileformet mot snutespissen.

Stopp: Moderat til markert, aldri utpreget.



Ansiktsregion:

Nesebrusk: Helt sort, rund, liten; mørkebrun hos brune hunder.

Snuteparti: Ikke for langt, verken grovt eller snipete, men i proporsjon til skallen.

(Keeshond, Grosspitz, Mittelspitz ca. 2:3; Kleinspitz, Pomeranian ca. 2:4.)

Lepper: Godt sluttede, danner ikke noen fold ved munnviken. Gjennomfarget sort hos alle fargevarianter, men mørkebrun hos brune.

Kjever/tenner: Normalt utviklede kjever. Saksebitt, tangbitt tillatt. Komplett tannsett; mindre premolarmangel tolereres hos kleinspitz og pomeranian.

Kinn: Mykt avrundete, ikke fremtredende.

Øyne: Middels store, mandelformede, lett skråstilte, mørke. Sort øyelokksrand hos alle fargevarianter, men mørkebrun hos brune.

Ører: Små og relativt tettstilte, trekantete spisse, høyt ansatte, bæres alltid rett opprettstående med stive spisser.



Hals:
Middels lang, bredt ansatt i skuldrene, lett nakkebue, uten løs halshud og dekket av en manlignende pelskrave.



Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Rett, ganske bred front.

Skulder: Langt og skråstilt skulderblad. Meget velvinklet mot den like lange overarmen. Muskuløs og stramt tilliggende til brystkassen.

Albue: Kraftig albueledd. Ligger tett tilbrystkassen, verken inn- eller utoverdreid.

Underarm: Middels lang, grovlemmet i forhold til kroppen, helt rett. Gode faner på baksiden.

Mellomhånd: Kraftig, middels lang. Danner en
20 ° vinkel med underarmens loddrette forlengelse.

Poter: Så små som mulig, runde og sluttede, såkalte kattepoter, godt velvede tær. Sorte klør og tredeputer hos alle fargevarianter,
dog mørkebrune hos brune.



Kropp:

Overlinje: Utgangspunkt er spissen av de opprettstående ørene, går i myk bue over i den korte, rette ryggen. Den buskete, ringlete halen, som tildels dekker ryggen, avrunder silhuetten.

Manke/rygg: Den høye manken går umerkelig over i den kortest mulige, rette og stramme ryggen.

Lend: Kort, bred og kraftig.

Kryss: Bredt, kort, ikke avfallende.

Bryst: Dypt, godt hvelvet med velutviklet forbryst.

Underlinje/buk: Brystkassen når lengst mulig bakover, bare moderat opptrukket buk.



Hale:
Høyt ansatt. Middels lang, Direkte fra haleroten føres den oppover og rulles forover og ligger godt ned mot ryggen. Meget busket. Dobbelt krøll i spissen tolereres.



Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Meget muskuløse med kraftige bukser ned til haseleddet. Rette og parallelle.

Lår: Lår og underlår omtrent like lange.

Knær: Moderat vinklet kneledd. Kneleddet er kraftig og dreies verken inn- eller utover under bevegelse.

Mellomfot: Middels lang, meget kraftig, står loddrett på bakken.

Poter: Så små som mulig, runde og sluttede, såkalte kattepoter, godt velvede tær, sterke tredeputer. Mørkest mulig klør og tredeputer.



Bevegelser:

Flytende og spenstige. Godt fraspark.



Hud:

Ligger stramt inntil kroppen uten folder.



Pels:

Hårlag:

Dobbelt hårlag: Lange, rette, utstående dekkhår; kort, tykk, vattlignende underull. På hodet, ører og forsiden av for- og bakben og poter er pelsen kort og tett (fløyelsaktig), på resten av kroppen er den lang og rikelig. Pelsen er ikke bølget, kruset eller ragget, ingen skill langs ryggen. Hals og skuldre er dekket av en tett man. Gode faner på baksiden av forbena; bakbena har fyldige bukser fra krysset ned til haseleddet. Halen har et busket hårlag.

Farge:

a) Keeshond: Gråsjattert

b) Gro ß spitz: Sort; brun; hvit

c) Mittelspitz: Sort; brun;hvit; orange; gråsjattert; andre farger

d) Kleinspitz: Sort; brun;hvit; orange; gråsjattert; andre farger

e) Pomeranian: Sort; brun;hvit; orange; gråsjattert; andre farger

Sort: Underullen, såvel som huden, skal være sort, og overflatefargen skal være lakksort, uten noe hvitt eller eller annen farget tegning.

Brun: Jevnt ensfarget mørkebrun.

Hvit: Ren hvit uten gulaktig stenk, som forekommer spesielt ofte ved ørene.

Orange: Jevnt ensfarget i mellomste fargesjikt.

Gråsjattert: (Keeshond): Sølvgrå med sorte hårspisser.

Mørk snute og ører; rundt øynene en tydelig

tegning som består av en fin sort linje som går

skrått fra ytre øyekant til nedre øreansats, og

markerte linjer og sjatteringer som danner

korte, men uttrykkfulle øyebryn. Lysere man og

skulderring. Sølvgrå for- og bakben uten sorte

tegninger nedenfor albuer og kneledd, bortsett

fra en svak strek over tærne. Sort halespiss.

Halens underside og buksene er lys sølvgrå.

Andre farger: Alle fargenyanser som krem; krem-sobel; orange-sobel; black and tan; spettet.

Spettede hunder må ha hvit grunnfarge. De

sorte, brune, grå eller orange fargeflekkene må

være fordelt over hele kroppen.



Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Keeshond: 49 cm ± 6 cm

Gro ß spitz: 46 cm ± 4 cm

Mittelspitz: 34 cm ± 4 cm

Kleinspitz: 26 cm ± 3 cm

Pomeranian: 20 cm ± 2 cm (hunder under 18 cm uønsket)

Vekt: Hver variant skal ha en vekt som passer til størrelsen.



Feil:
Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.

Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.



Grove feil:
- Bygningsfeil.

- For flatt hode, utpreget eplehode.

- Kjøttfarget nesebrusk, lepper, øyelokksrender.

- Hengende lepper.

- Tannmangel hos Keeshond, Grosspitz og Mittelspitz.

- For store og for lyse øyne.

- For dårlige bevegelser.

- Manglende ansiktstegninger hos gråsjatterte hunder.



Diskvalifiserende feil:

- Ikke lukket fontanell.

- Over- eller underbitt.

- Innrullete eller løse og hengende nedre øyelokk.

- Kippører.

- Tydelige hvite flekker på ikke hvite hunder.

- Aggressivitet.

Tysk spitz er en kvadratisk hund av type, men som varierer mye i størrelse. Hodet er typisk trekantet med et spisst snuteparti og relativt små spisse stående og tett ansatte ører, og en ikke alt for godt markert stopp i pannen. Halsen er middels lang og har tørr hud. Dypt bryst og bredt, kort og kraftig lendeparti. Buklinjen er noe opptrukket og ryggen kort. Beina er muskuløse og har en kraftig benstamme. Halen bæres ringlet over ryggen og har buskete pels.

Pelsen forøverig er lang og rett og gir god isolasjon mot de fleste værtyper. Vinterstid får pelsen tett, myk og svært godt isolerende underull. Ytterpelsen står ut fra kroppen og gir hunden et betydelig større volum enn den egentlig har. Rundt halsen har den tykk løvemanke (man).

Denne robuste, livlige og årvåkne hunden er rolig og selvstandig fra naturens side. Den knytter seg sterkt til eieren sin og er hengiven, men kan også bli sjalu. Tysk spisshund har en tendens til å bli aggressiv mot andre hunder. Dressuren bør være streng, og krever tålmodighet.


Kommentarer:

Vi setter stor pris på kommentarer og bidrag for å bedre informasjonen om hunderasene. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Dersom du har meldinger til oss, kan du bruke dette skjemaet. Takk for at du bidrar til felles hundeglede og hjelper oss til å bli bedre!