Norsk Buhund
Sammenlikne med:   

Norsk Buhund


Størrelse:
Aktivitet:
Pelsstell:
Passer for:
Allergi:

 
Norsk Buhund:
FCI:
Anerkjent av FCI
FCI nummer: 237
Gruppe 5: Spisshunder
Seksjon 3: Nordiske gårds- og gjeterhundraser
STØRRELSE: Middels
VEKT: Hann: 14-18 kg
Tispe: 12-16 kg
HØYDE: Hann: 43-47 cm
Tispe: 41-45 cm
FARGE(R): Gulbrun eller sort
PELSLENGDE: Korthåret
PELS: Tettsittende stritt
PELSSTELL: Lite
ALLERGI: Ja
AKTIVITET: Middels
 

Treff i DogLex

Norsk Buhund
Familiehund
[...familiehund og selskapshund er betegnelser som benyttes om hunder som har som primæroppgave å være en sosial partner og venn for med...]
Gårdshunder
[...gårdshund er en flyktig beskrivelse av hunder som tradisjonelt ble hold på gårdsbruk som en slags kombinerte vakthunder, gjeterhunde...]
Nordiske hunderaser
[...nordiske hunderaser er en gruppe med nasjonale hunderaser som opprinnelig har oppstått i et eller flere av de fem nordiske landene: danmark inkludert ...]
Norske hunderaser
[...det finnes flere norske hunderaser. den såkalte varangerhunden (canis familiaris varangensis) er det eldste bevis man har for tamhunder i norg...]
Spisshunder
[...spisshund (også kalt spets og spitz) er betegnelsen på en gruppe hunder som deler en rekke morfologiske- og anatomiske fellestrekk. det mest i øyenfal...]
Tamhund
[...tamhund (canis lupus familiaris), i norge også kalt hund, bisk, bikkje, kjøter og menneskets beste venn, er i realiteten en domestisert ulv som mennes...]
 

Selve navnet kommer av det urnorske ordet bu, underforstått busetting. Buhunden er således en gammel gårds- og gjeterhund. Typen har trolig eksistert i Norge siden før vikingtiden (800-1050 e. Kr.), men som hunderase er den av nyere dato. Alt mot slutten av 800-tallet er det registrert buhundlignende hunder på både Shetlandsøyene, Island og Grønland, dit de kom med norske vikinger og busettere. Man mener at buhunden derfor er en viktig stamfar for både Sheltie og islandsk fårehund, men graden av slektskap er uklart.

På begynnelsen av 1900-tallet var rasen i sterk tilbakegang i Norge, dels fordi nye importerte raser ble stadig mer populære, og dels p.g.a. utblanding av blodslinjene som følge av at ingen drev organisert avl med rasen lenger. Rasen ble reddet takket være innsatsen til statskonsulent Jon Sæland, som i 1926 hadde utarbeidet en skikkelig rasebeskrivelse. I dag finner man buhund over store deler av verden, takket være Sælands innsats.