Briard
Sammenlikne med:   

Briard


Størrelse:
Aktivitet:
Pelsstell:
Passer for:
Allergi:

 
Briard:
FCI:
Anerkjent av FCI
FCI nummer: 113
Gruppe 1: Bruks-, hyrde- og gjeterhunder
Seksjon 1: Fårehunder
 
AKC:
Anerkjent av AKC
Herding
The Herding Group, created in 1983, is the newest AKC classification; its members were formerly members of the Working Group. All breeds share the fabulous ability to control the movement of other animals. A remarkable example is the low-set Corgi, perhaps one foot tall at the shoulders, that can drive a herd of cows many times its size to pasture by leaping and nipping at their heels. The vast majority of Herding dogs, as household pets, never cross paths with a farm animal. Nevertheless, pure instinct prompts many of these dogs to gently herd their owners, especially the children of the family. In general, these intelligent dogs make excellent companions and respond beautifully to training exercises.
ANDRE NAVN: Briard
 
STØRRELSE: Stor
VEKT: Hann: 30-40kg
Tispe: 30-40kg
HØYDE: Hann: 62-68cm
Tispe: 56-64cm
FARGE(R): Fleste ensfargede samt noen to-fargede
PELSLENGDE: Langhåret
PELS: bølget, lang og tørr
PELSSTELL: Mye
ALLERGI: Ja
AKTIVITET: Aktiv
 

Treff i DogLex

Briard
Gårdshunder
[...gårdshund er en flyktig beskrivelse av hunder som tradisjonelt ble hold på gårdsbruk som en slags kombinerte vakthunder, gjeterhunde...]
Kveghunder
[...kveghunder er brukshunder som er trent i å gjete kveg. som hunderase inngår disse hundene gjerne i samlebegrepet gjeterhunder, men i gjerning kan de v...]
 

Rasen har røtter tilbake til franske fårehunder som levde på 700-tallet. Betegnelsen briard kommer fra den første beskrivelsen av disse hundene. På landbruksmessen i klosteret Rozier ble nemlig langhårede slettehunder i 1809 beskrevet som chien de berger de Brie (hund som gjeter fra Brie). Det fortelles bl.a. at USA's 3. president, Thomas Jefferson (1743-1826), holdt slike hunder. Ved en hundeutstilling i Paris i 1863, vant ei tispe som påminner om en briard Best in Show. Mot slutten av 1800-tallet ble slettehundene rundt Paris delt i to varianter, en langhåret og en korthåret. Sistnevnte fikk navnet beauceron. I 1888 skrev P. Mégnin, som var en fransk oppdretter fra L'Eleveeur, følgende om rasen: «Briard er en krysning mellom barbet og berger de beauce (beauceron). Briard utmerker seg gjennom dens lange, ullne pels.»

Rasen ble første gang registrert i 1885, hos Livre des origines français (fransk kennelklubbs avlsregister). Den første standarden stammer fra 1897 og var et produkt av Club français du Chien de berger (raseklubb). Denne standarden beskrev en variant med tykk ullen pels og en annen variant med geitelignende pels. Sistnevnte var den som til slutt vant fram og er den pelstypen som i dag beskrives i standarden for rasen, bl.a. av FCI.

De første briarder i Norge ble importert hit fra England av Wera og Rodi Hübenthal i 1975. Det var en hannhund og ei tispe. Det første valpekullet, 10 i tallet, så dagens lys på høstparten i 1977. Halve kullet var sort, den andre halvdelen fawn (lysebrun). Raseklubben, Norsk Briard Klubb (NBrK), ble stiftet på et møte den 17. september 1980, etter initiativ fra nettopp Wera og Rodi Hübenthal.