Østsibirsk Laika
Sammenlikne med:   

Østsibirsk Laika


Størrelse:
Aktivitet:
Pelsstell:
Passer for:
Allergi:

 
Østsibirsk Laika:
FCI:
Anerkjent av FCI
FCI nummer: 305
Gruppe 5: Spisshunder
Seksjon 2: Nordiske jakthundraser
ANDRE NAVN: Восточносибиpская лайка, East-Siberian Laika
 
STØRRELSE: Middels
VEKT: Hann: ca.30 kg
Tispe: ca.30 kg
HØYDE: Hann: 55-63 cm
Tispe: 53-51 cm
FARGE(R): Mange varianter
PELSLENGDE: Langhåret
PELS: Hard og slett
PELSSTELL: Lite
ALLERGI: Ja
AKTIVITET: Middels
 

Treff i DogLex

Østsibirsk Laika
Elghunder
[...   elghunden er en glimrende jaktpartner på storviltjakt. elghun...]
Spisshunder
[...spisshund (også kalt spets og spitz) er betegnelsen på en gruppe hunder som deler en rekke morfologiske- og anatomiske fellestrekk. det mest i øyenfal...]
Treskjellende hunder
[...treskjellende hunder (eng. treeing hounds) kalles også gjerne treskjellere eller halsende hunder. dette er en gruppe som stort sett består av jakthund...]
 

Den østsibirske laikaen er den mest østlige av de fire laikaene og stammer fra området mellom Jeniseielven og Stillehavet. Tidligere har nesten alle folkeslag i dette enorme området sin egen lokale laika, men under den russiske kynologiske konferansen i 1949 ble det bestemt at alle laikavariantene i dette området skulle slås sammen til en rase og kalles østsibirsk laika.

Amur-laikaen, som stammer fra grenesestrøkene mot Kina, ble valgt som idealtype. Dette var en meget allsidig jakt- og trekkhund, men yrkesjegerne var bare interessert i jaktegenskapene og stilte seg negative til forsøket med å gjøre rasen mer enhetlig eksteriørmesig. Selv om det ble gjort forsøk på å få dette til også senere, kan man ikke sies å ha lyktes i særlig grad. Derfor er den østsibirske laikaen mindre homogen som rase enn de tre andre laikarasene. Som følge av dette kan minst to varianter bli skilt ut som egne raser i løpet av perioden 2009–2015, nemlig jakutisk laika og tsjukotisk laika, som begge er mer typiske sledehunder.

[1]På begynnelsen av 1900-tallet var det stor interesse i Russland for å klassifisere de forskjellige laikatypene, og samtidig bevare egenskapene som en allsidig jakthund. Fyrst Shirinski-Shimatov samlet inn et stort antall jaktlaikaer fra det europeiske Russland og Sibir, og delte dem inn etter eksteriørmessige kriterier. Arbeidet ble fortsatt etter annen verdenskrig.

De første hundeutstillingene fant sted på begynnelsen av 1900-tallet, og jegerorganisasjonene gikk i spissen for utviklingen av rasene. En kynologisk konferanse inndelte i 1947 laikaene i fem raser, men dette ble ikke godkjent av laikatilhengerne. Det var først ved konferansen i 1949 at man kom frem til dagens fire raser: vestsibirsk laika, østsibirsk laika, russisk-europeisk laika og karelsk–finsk laika (den siste ikke akseptert av FCI).