Groenendael
Sammenlikne med:   

Groenendael


Størrelse:
Aktivitet:
Pelsstell:
Passer for:
Allergi:

 
Groenendael:
FCI:
Anerkjent av FCI
FCI nummer: 015
Gruppe 1: Bruks-, hyrde- og gjeterhunder
Seksjon 1: Fårehunder
 
AKC:
Anerkjent av AKC
Herding
The Herding Group, created in 1983, is the newest AKC classification; its members were formerly members of the Working Group. All breeds share the fabulous ability to control the movement of other animals. A remarkable example is the low-set Corgi, perhaps one foot tall at the shoulders, that can drive a herd of cows many times its size to pasture by leaping and nipping at their heels. The vast majority of Herding dogs, as household pets, never cross paths with a farm animal. Nevertheless, pure instinct prompts many of these dogs to gently herd their owners, especially the children of the family. In general, these intelligent dogs make excellent companions and respond beautifully to training exercises.
ANDRE NAVN: Belgian Sheepdog, Chien de Berger Belge
 
STØRRELSE: Middels
VEKT: Hann: 22-28kg
Tispe: 20-26kg
HØYDE: Hann: 60-66cm
Tispe: 56-62cm
FARGE(R): Svart
PELSLENGDE: Lang
PELS: Myk overpels med mye underull
PELSSTELL: Endel
ALLERGI: Ja
AKTIVITET: Mye
 

Treff i DogLex

Groenendael
Hundens opprinnelse
[...opprinnelsen hundens opprinnelse, eller rettere sagt ulvens utviklig til hund, startet trolig for ca. 60 000-135 000 år siden. det har moderne ...]
Hunderase
[...hunderase og rasehund er begrep man gjerne bruker når en ønsker å beskrive såkalte raserene tamhunder, men informasjonen nede...]
Hva er en hunderase
[...rase er en kategori brukt i den biologiske systematikken. en rase er en lokal eller fremavlet variant av en art. organisasjoner som f.eks. fci og nkk ...]
Tamhund
[...tamhund (canis lupus familiaris), i norge også kalt hund, bisk, bikkje, kjøter og menneskets beste venn, er i realiteten en domestisert ulv som mennes...]
 

Man vet ikke sikkert hva som har dannet grunnlaget til de belgiske fårehundene. Noen mener de nedstammer fra krysninger mellom gamle mellomeuropeiske fårhunder, andre at de er et resultat av lokale mastiffer og skotsk hjortehund. Sistnevnte ble importert fra England til bl.a. Belgia på 1200-tallet.

På siste halvdel av 1800-tallet oppstod det i mange land en interesse for å skape nasjonale hunderaser. I Belgia fantes det på den tiden store saueflokker på landsbygdene. De ble gjetet av fårehunder, fulle av arbeidslyst og utholdenhet. Disse hundene hadde en nærmest identisk anatomi og størrelse, men store forskjeller med hensyn til eksteriøret.

I 1891 inviterte derfor professor A. Reul, ansatt ved veterinærinstituttet i Cureghem i Belgia, gjetere og eiere av slike hunder til et felles møte, for å danne seg et inntrykk av hundene med tanke på å etablere en felles nasjonal belgisk fårehundrase. I begynnelsen var det endel uenighet om de ulike variantene, men man endte til slutt opp med å dele inn hundene i 3 definerte varianter etter pelstype, korthåret, langhåret og strihåret. Fargene fikk først betydning noen år senere. Samtidig ble De Club du Chien de Berger Belge opprettet.

I 1898/1899 ble det bestemt at rasen skulle ha definerte fargevarianter. Den langhårede helsorte varianten fikk navnet Groenendael, etter slottet med samme navn. Eieren, en oppdretter ved navn Nicolas Rose var restauratør der. Samtidig ga det kongelige slottet i Laeken navn til den ruhårede askegrå/askeblonde varianten, som ble hetende Laekenois. Den er utvilsomt den mest sjeldne av de. Den korthårede varianten, som kunne være både sort og rødgul tidligere, skulle nå bare være rødgul og ha sort maske. Den fikk navnet Malinois, etter distriket Malines. Først noen år senere, i 1907 ble så den 4. varianten godkjent, først av Berger Belge Club. Det var en langhåret rødbrun variant med sorte inntegninger og sort maske. Den fikk navnet Tervueren, etter stedet med samme navn. Der hadde nemlig en brygger i lang tid drevet med oppdrett av slike hunder.