Istarski Korthåret Støver
Sammenlikne med:   

Istarski Korthåret Støver


Størrelse:
Aktivitet:
Pelsstell:
Passer for:
Allergi:

 
Istarski Korthåret Støver:
FCI:
Anerkjent av FCI
FCI nummer: 151
Gruppe 6: Drivende- og sporhunder
Seksjon 1: Drivende løshunder (støvere)
ANDRE NAVN: Istrian Rough-Coated Hound, Istarski Ostrodlaki Gonic
 
STØRRELSE: Middels
VEKT: Hann: ca.18 kg
Tispe: ca.15 kg
HØYDE: Hann: 44-56 cm
Tispe: 44-56 cm
FARGE(R): Bunnfarge snøhvit
PELSLENGDE: Korthåret
PELS: Tett, fint, blankt
PELSSTELL: Lite
ALLERGI: Ja
AKTIVITET: Middels
 

Treff i DogLex

Istarski Korthåret Støver
Støvere
[...støvere (av tysk stöbern, som betyr å jage opp eller fyke etter), er en gruppe med drivende jakthunder som jager vilt gjennom sporing og skjelling (så...]
 

Hvordan støveren oppsto vet man ikke, men mange mener at den har aner som går til både molossere og podencoer. Som type kan man derfor tenke seg at den er svært gammel.

Gruppens stamfar må kunne sies å være den berømte Sankt Hubertshunden, som i Norden er bedre kjent under navnet blodhund. Denne hunden, som skal stamme fra 900-tallet, sies å ha oppstått i Ardennesdistriktet i Belgia, der munken Hubertus drev med oppdrett av store jakthunder av støvertype. Disse opprinnelige støverne, som skal ha vært ensfarget sorte og sorte og brune, skal ha eksistert i området siden 600-tallet. Hubertus ble senere den første biskop av Liége og utnevnt til helgen etter sin død. Siden ble disse hundene spredd utover Europa, der de med årene ble krysset med andre hunder for å få fram typer som passet de mange ulike behov folk hadde for jakthunder.

Uten at det kan dokumenteres, er det grunn til å anta at det fantes støvere i Norden alt på 1400-tallet, men akkurat når de første hundene av denne typen kom hit vet man ikke. På den tiden var imidlertid slike utpregede jakthunder forbeholdt rikfolk og adel, som både hadde tid og økonomisk anledning til å drive med jakt. Støverne har trolig kommet via Danmark og Sverige til Norge og Finland, men noen nasjonale hunderaser kan man ikke snakke om før på 1800-tallet.