|
|
|
Engelsk Setter: |
FCI: Anerkjent av FCI |
FCI nummer: 002 Gruppe 7: Stående fuglehunder Seksjon 2: Engelske fuglehunder |
|
AKC: Anerkjent av AKC |
Sporting |
Naturally active and alert, Sporting dogs make likeable, well-rounded companions. Members of the Group include pointers, retrievers, setters and spaniels. Remarkable for their instincts in water and woods, many of these breeds actively continue to participate in hunting and other field activities. Potential owners of Sporting dogs need to realize that most require regular, invigorating exercise.
|
ANDRE NAVN: |
English setter |
|
|
STØRRELSE: |
Middels |
VEKT: |
Hann:
20-25 kg
Tispe:
18-23 kg |
HØYDE: |
Hann:
54-64 cm
Tispe:
54-64 cm |
FARGE(R): |
Mange varianter |
PELSLENGDE: |
Langhåret |
PELS: |
Glatt |
PELSSTELL: |
Middels |
ALLERGI: |
Ja |
AKTIVITET: |
Mye |
|
|
Treff i DogLex
Engelsk Setter
Familiehund
[...familiehund og selskapshund er betegnelser som benyttes om hunder som har som primæroppgave å være en sosial partner og venn for med...]
|
Hunderase
[...hunderase og rasehund er begrep man gjerne bruker når en ønsker å beskrive såkalte raserene tamhunder, men informasjonen nede...]
|
Retrievere
[...retrievere (av eng. retrieve, som betyr hente) tilhører gruppen av apporterende fuglehunder og ble som sådan avlet fram på 1800-tallet. hovedtanken va...]
|
Settere
[...settere (entall = setter, av eng. setting, som betyr å stivne eller fryse til) er en betegnelse som brukes om en liten gruppe stående fuglehunder som ...]
|
Stående fuglehunder
[...stående fuglehunder, som også kalles pointere, vorstehhunder og i noen grad bracker, er en gruppe hunder som typisk (instiktivt) tar stand (fryser fas...]
|
|
|
|
|
|
|
|
Engelsk Setter tilhører Gruppe 7,
Stående fuglehunder
Stående fuglehunder, som også kalles pointere, vorstehhunder og i noen grad bracker, er en gruppe hunder som typisk (instiktivt) tar stand (fryser fast i en stilling) og vender hodet (peker) mot byttet den har oppdaget. De brukes mest til jakt på fugl.
Pointerene oppsto trolig på midten av 1600-tallet. Mange mener de er etterkommere av spanske jakthunder, men dette spørsmålet er uklart. Opprinnelig var imidlertid poiteren en hundetype man benyttet i samband med såkalt nettjakt. Når hunden tok stand kunne jegeren kaste nettet over fuglen eller småviltet.
Stående fuglehunder jakter helst fugl, men flere av rasene er også ypperlig egnet til jakt på småvilt. De finner som regel byttet gjennom såkalt overvær (luktmolekyler som svever fritt i luften), og da er det mest hensiktsmessig å jakte i motvind.
Ideelt skal hunden jakte innenfor synsvidde av jegeren, men det skjer ikke alltid. Da skal hunden rapportere (komme tilbake til jegeren å si fra at den har funnet fugl), slik at denne kan følge med tilbake dit fuglen ligger. Der vil hunden på nytt ta stand, evt. avansere mot eller reise fuglen på jegerens kommando. Om fugl blir skutt skal hunden apportere.
Gruppen omfatter 2 segmenter med hunder, kalt engelske fuglehunder og kontinentale fuglehunder. Det er også en viss forskjell på engelske pointere og noen av de kontinentale pointerene, som gjerne regnes som mer allsidige/mangesidige i jaktformen. Dette skyldes at mange kontinentale pointere har blitt avlet for sine allsidighet med hensyn til byttetyper, men de engelske gjerne kun har blitt avlet for jakt på fugl. Mange hevder også at kontinentale pointere ofte er bedre egnet til jakt i skogsterreng enn engelske, som på sin side skal være ypperlige i åpent terreng (herunder snaufjell). Om denne påstanden må man imidlertid gjerne ta en rekke forbehold, både rasemessig og på individuelt grunnlag. |
|
|
|
|
|
|
|
|