Amerikansk akita
Sammenlikne med:   

Amerikansk akita


Størrelse:
Aktivitet:
Pelsstell:
Passer for:
Allergi:

 
Amerikansk akita:
FCI:
Anerkjent av FCI
FCI nummer: 5

 
AKC:
Anerkjent av AKC
Working
Dogs of the Working Group were bred to perform such jobs as guarding property, pulling sleds and performing water rescues. They have been invaluable assets to man throughout the ages. The Doberman Pinscher, Siberian Husky and Great Dane are included in this Group, to name just a few. Quick to learn, these intelligent, capable animals make solid companions. Their considerable dimensions and strength alone, however, make many working dogs unsuitable as pets for average families. And again, by virtue of their size alone, these dogs must be properly trained.
ANDRE NAVN: Akita
 
STØRRELSE: Gigant
VEKT: Hann: 45-59
Tispe: 32-45
HØYDE: Hann: 66-71
Tispe: 61-66
FARGE(R): rød, fawn, hvit osv, tigret eller pinto
PELSLENGDE: ca 5cm
PELS: rett, grov og står noe ut. tykk bløt og tett underull.
PELSSTELL: Endel
ALLERGI: Ja
AKTIVITET: Endel
 

Treff i DogLex

Amerikansk akita
Vakt- og vokterhunder
[...vakt- og vokterhunder er en gruppe hunderaser som stort sett inkluderer storeraser som pinscher-, schnauzer-, molosser og sennenhunder, men også en hu...]
 

American Akita har elementer av både gjeter, polarhund og mastiff i seg og er en skikkelig all-rounder når det gjelder bruksområder. Samtidig er den et utrolig flott skue. (Du går sjelden tur uten at folk stopper opp og lurer på hva slags flott hund du har)

For å beskrive utseende på en American Akita, vil mange hevde at den ligner en kryssing mellom rev, ulv og bjørn – at den har revens stil og elegante pels, ulvens robuste fysikk, og bjørnens kraftfulle utrykk !
Mentalt er American Akita sterk, selvstendig og avbalansert. Den utstråler en selvsikkerhet og stolthet som nesten grenser til det arrogante - som om de selv tror at de er størst, best og vakrest i verden =)

American Akita er en utmerket familiehund som knytter sterke bånd til familien. Mot sine eiere er American Akita hengiven og lojal og er av typen som gjerne følger etter i helene, selv når du bare skal ut på kjøkkenet for å hente kaffen.

En American Akita er glad i nærkontakt og kan stryke seg som en katt eller bare ligge halvveis opp i fanget ditt, hengende som en sekk poteter.
Den er hjertelig mot alle den kjenner, men er lite interessert i fremmende, både av den to og firebente sorten.

Når det gjelder lydighet, er American Akita litt for selvstendig og sta til å kunne matche de mest oppvakte hunderasene. Derimot har American Akita et vesen som gjør den enkel å håndtere i hverdagen. Den trekker sjelden i båndet, henvender seg lite til fremmende og bjeffer nesten aldri. En American Akita har høy terskel for å bjeffe og vil aldri plage naboer med gneldring. Innedørs er den så rolig og avbalansert at man nesten kunne tro at den bare var der til pynt.

Samtidig må sies at en American Akita kan være både utspekulert og kalkulerende:
Eks: Når den er helt sikker på at ingen ser den, kan den i all stillferdighet smyge seg opp på to ben for å nå opp og frem til matfatet som er plassert helt innerst på benken, eller ta seg en blund i sofaen når ingen er hjemme.

Generelt om dressur kan sies at American Akita kan lære mye, men at den fort blir lei repetisjoner. Det lønner seg derfor å øve dressur i korte intervaller (maks 3-4 repetisjoner eller 10 – 15 minutter) ellers kan den begynne å kjede seg.
Typisk for en American Akita : En gressplett er mye viktigere å snuse på, enn å komme med en gang på innkalling – den skjønner ikke hvorfor du maser sånn, han er jo på vei, -skal bare sjekke en ting først =)

En American Akita bør sosialiseres og lære seg å omgå andre hunder fra den er valp dersom den skal fungere greit med andre hunder.
En American Akita kan fungere godt sammen med husets katt, men om naboens katt vil bli akseptert på samme måte, kan ikke garanteres.
Med sitt rolige og avbalanserte vesen fungerer American Akita svært godt med hester og andre større gårdsdyr, men dette fordrer naturligvis også tilvenning.

American Akita er en dominant rase og noen vil hevde at den i likhet med tegneseriehelten Fantomet er ”hard mot de harde”. Mest gjelder dette for hannhunder. Hvis en annen hannhund sår tvil om en American Akita`s posisjon, vil det neppe utøves diplomati fra American Akita`ens side. Mest sannsynlig vil den heller bruke sin voldsomme fysikk for å sette tvileren brutalt på plass.
På grunn av sitt dominante og litt hardhendte vesen, er det sjeldent at voksne American Akita-hanner kan løpe fritt med andre hannhunder uten nøysomt oppsyn.

American Akita`en er derimot ikke den som starter krangler eller oppsøker utfordrere. Det ”gidder” den ikke. Den er heller overbærende og bryr seg lite om hva andre hunder gjør, så lenge de ikke utfordrer, egler eller er innpåslitne.
Det kan nesten være fristende å sammenligne American Akita med Walt Disney`s Ferdinand, som heller foretrekker å ligge under eika for seg selv og lukte på blomstene fremfor å utfordre og krangle med sine artsfrender.

American Akita`s vesen kan også lett gi assosiasjoner til hannløven: den virker makelig, kan sove mye, være dorsk og bevege seg rolig, - men når den setter i gang med oppgaver eller lek, virker den eksplosiv - akkurat som hannløvene, som sparer energien til noe skjer !!

American Akita er en all rounder. Den er ikke ekspert innenfor et begrenset bruksområde, men styrken ligger i dens store allsidighet.

Rasen finnes i dag som godkjent ettersøkshund og som autorisert førerhund for blinde. Selv om American Akita er en mindre ivrig elev enn Labrador, har den andre kvaliteter å bygge på i førerhundselen. Den er behersket og lar seg ikke bringe ut av fatning, selv i de mest krevende og støyende byområder.

American Akita er egnet som trekkhund, om enn ikke SÅ utpreget som polarhundene. American Akita tåler forøvrig de kaldeste temperaturer, er sterk, utholdene og er i tillegg til å være en egnet trekkhund også godt egnet til å kløve.

American Akita er ikke en utpreget vokterhund men har vaktinstinkter nok til å kunne bli en god vakthund. Her handler det om demping eller forsterkning. Som familiehund kan det anbefales å dempe vokterinstinkter. En American Akita s kaliber og fremtoning vil uansett virke avskrekkende på enhver med uærlige hensikter.

Med sitt beherskede lynne og sin utpreget gode nese, finnes American Akita blant lavine og redningshunder. Som en kuriositet kan også nevnes at rasen har blitt brukt i sammenheng med feltregistrering og kartlegging av bjørnestammen i Finnmark fylke.

Selv om det fra tid til annen kan dukke opp en American Akita i lydighets- og agilitykonkurranser, har den boende i seg litt for store doser selvstendighet, stahet og egenrådighet til å kunne hevde seg på konkurransenivå.

American Akita `ens største styrke ligger i dens utpreget gode luktesans, samt evne til å tolke lukter og viljen til å finne det den søker. Den tilhører derfor eliten innefor alle grener som dreier seg om nesebruk, herunder: søk, spor, lavinehund, minehund, narkohund, ledhundjakt o.s.v.
Det som gjør American Akita spesiell som ledhund er at den har høy halsingsterskel med et sindig og behersket gemytt, samtidig som den har en passe dose jaktlyst. Til tross for at det er lenge siden det ble drevet ledhundjakt etter bjørn, villsvin og hjort i Japan, er egenskapene fortsatt latent i rasen, og interessen for store rovdyr og vilt er ubestridelig.

American Akita fungerer godt til ledhundjakt, ettersom den praktisk talt aldri gir lyd fra seg i en jaktsituasjon. American Akita får ofte overvær på 300 - 500 meters avstand på skogsfugl, mens f.eks. spetsen ikke finner og tar ut fuglen på 100 - 200 meters avstand. Fuglene blir markert på samme måte som storvilt. Selv om American Akita virker klumpete og tung på grunn av den store muskelmassen og det massive skjelettet, er den over korte distanser like rask som Laika og Karelsk bjørnehund, noe den har bevist ved bl.a. å innhente og avlive rev.


Rasestandard:

Opprinnelsesland: Japan
Hjemland: USA

Helhetsinntrykk: Stor, kraftig bygget, velbalansert med mye substans og grov benstamme. Bredt hode formet som en stump kile, dyp snute, forholdsvis små øyne og stående ører som bæres forover nesten i linje med nakken er karakteristisk.
Viktige proporsjoner: Mankehøyde: = 9:10 hos hannhunder = 9:11 hos tisper
Brystdybden er halve mankehøyden.
Lengden fra snutespiss til stopp:stopp til nakkeknøl = 2:3

Adferd / temperament: Vennlig, våken, tillitsfull, verdig, rolig og modig.

Hode: Massivt, i balanse med kroppen. Fritt for rynker når avslappet. Sett ovenfra danner en stump trekant.
- Skalle: Flat og bred mellom ørene. Markert pannefure
- Stopp: Godt markert, men ikke for utpreget.
- Nesebrusk: Sort, bred. Lite eller dårlig pigment aksepteres kun hos hvite hunder, sort foretrekkes alltid.
- Snuteparti: Bredt, dypt og utfylt.
- Lepper: Sorte, ikke hengende. Rosa tunge
- Kjeve/tenner: Ikke runde, men brede, sterke og kraftige kjever. Sterke, jevne tenner. Komplett tannsett. Saksebitt foretrekkes, tangbitt aksepteres.
- Øyne: Mørk brune, forholdsvis små, ikke fremtredende, nesten trekantede. Stramme og sorte øyelokksrender.
- Ører: Stramt stående, små i forhold til hodet. Når øret trekkes forover skal spissen berøre øvre øyelokk. Trekantete, svakt avrundet i spissen, brede ved basen, ikke for lavt ansatt. Sett fra siden peker de forover over øynene i nakkens linje.

Hals: Tykk og muskuløs, minimalt med løs halshud. Forholdsvis kort, gradvis bredere mot skuldrene. En uttalt nakkebue går harmonisk over i skallen.
- Helhetsinntrykk: Grov benstamme. Rette sett forfra
- Skulder: Kraftig og muskuløs, moderat tilbakelagt.
- Mellomhånd: Lett skråstilt (ca 15 grader)
- Poter: Kattepoter. Godt samlet med tykke tredputer. Peker rett frem.
- Rygg: Rett.
- Lend: Fast og muskuløs.
- Bryst: Bredt, dypt og velutviklet. Godt hvelvede ribben.
- Underlinje/buk: Moderat opptrukket.

Hale: Stor og godt behåret. Høyt ansatt og båret over ryggen eller mot flanken i en trekvart hel eller dobbel krøll, alltid mot eller under rygglinjen. En trekvart krøll skal tuppen gå godt nedover flanken. Kraftig og stor ved halefestet. Skal rekke til hasen. Stri, rett og tett pels, uten antydning til beheng.
- Helhetsinntrykk: Meget muskuløse, bredde og benstamme I forhold til forbena. Sporer fjernes vanligvis.
- Lår: Kraftige, velutviklede. Parallelle sett bakfra.
- Knær: Moderat vinklet.
- Haser: Lavt ansatte, verken inn- eller utoverdreide
- Poter: Kattepoter. Godt samlet med tykke tredeputer. Peker rett frem.

Bevegelser: Kraftfulle med moderat steglengde og driv. Bakbena beveges på samme linje som forbena. Ryggen sterk, stram og jevn.
Hud: Ikke for tynn, hverken for stram eller for løs.

Pels: Dobbelt. Underull tykk, bløt, tett og kortere enn dekkpelsen. Dekkpelsen rett, grov og står noe ut fra kroppen. Kortere pels på hodet, ben og ører.
- Hårlag: Pelslengden på manken og krysset ca. 5 cm, som er noe lengre enn på resten av kroppen. Lengst og rikeligst pels på halen.
- Farge: Alle farger som rød, fawn, hvit osv, tigret eller pinto. Klare og rene farger. Harmoniske tegninger, med eller uten maske eller bliss. Helhvite hunder har ikke maske. Pinto har hvit bunnfarge med store og jevnt plasserte flekker som dekker hodet og mer enn 1/3 av kroppen.

Størrelse: 66 - 71 cm for hannhunder - 61 - 66 cm for tisper

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er I relasjon til rasebeskrivelsen.
- Manglende kjønsspreg - Smalt eller snipete hode
- Manglende tenner (bortsett fra 2 P1 eller/og M3)
- Blå eller sortflekket tunge - Lyse øyne - Kort hale
- Inn- eller utoverdreide albuer
- All antydning av hårmanke og beheng

Grove feil:
- Lite masse - Lett benstamme.
-Hunder som viser tegn på aggresivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

Diskvalifiserende feil:
- Totalt manglende pigmentering på nesebrusken, upigmenterte flekker på nesebrusken (sommerfuglnese)
- Hengende eller brettede ører - Over- eller underbitt
- Sigdformet eller ikke ringlet hale
- Hannhunder under 63,5 cm, tisper under 58,5 cm

OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass

Kommentarer:

Vi setter stor pris på kommentarer og bidrag for å bedre informasjonen om hunderasene. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Dersom du har meldinger til oss, kan du bruke dette skjemaet. Takk for at du bidrar til felles hundeglede og hjelper oss til å bli bedre!