Amerikansk akita

Amerikansk akita

 Det finnes flere beskrivelser og opplevelser om Amerikansk akita.
Klikk her for å lese de eller skrive om din egen opplevelse med hunden.

American Akita har elementer av både gjeter, polarhund og mastiff i seg og er en skikkelig all-rounder når det gjelder bruksområder. Samtidig er den et utrolig flott skue. (Du går sjelden tur uten at folk stopper opp og lurer på hva slags flott hund du har)

For å beskrive utseende på en American Akita, vil mange hevde at den ligner en kryssing mellom rev, ulv og bjørn – at den har revens stil og elegante pels, ulvens robuste fysikk, og bjørnens kraftfulle utrykk !
Mentalt er American Akita sterk, selvstendig og avbalansert. Den utstråler en selvsikkerhet og stolthet som nesten grenser til det arrogante - som om de selv tror at de er størst, best og vakrest i verden =)

American Akita er en utmerket familiehund som knytter sterke bånd til familien. Mot sine eiere er American Akita hengiven og lojal og er av typen som gjerne følger etter i helene, selv når du bare skal ut på kjøkkenet for å hente kaffen.

En American Akita er glad i nærkontakt og kan stryke seg som en katt eller bare ligge halvveis opp i fanget ditt, hengende som en sekk poteter.
Den er hjertelig mot alle den kjenner, men er lite interessert i fremmende, både av den to og firebente sorten.

Når det gjelder lydighet, er American Akita litt for selvstendig og sta til å kunne matche de mest oppvakte hunderasene. Derimot har American Akita et vesen som gjør den enkel å håndtere i hverdagen. Den trekker sjelden i båndet, henvender seg lite til fremmende og bjeffer nesten aldri. En American Akita har høy terskel for å bjeffe og vil aldri plage naboer med gneldring. Innedørs er den så rolig og avbalansert at man nesten kunne tro at den bare var der til pynt.

Samtidig må sies at en American Akita kan være både utspekulert og kalkulerende:
Eks: Når den er helt sikker på at ingen ser den, kan den i all stillferdighet smyge seg opp på to ben for å nå opp og frem til matfatet som er plassert helt innerst på benken, eller ta seg en blund i sofaen når ingen er hjemme.

Generelt om dressur kan sies at American Akita kan lære mye, men at den fort blir lei repetisjoner. Det lønner seg derfor å øve dressur i korte intervaller (maks 3-4 repetisjoner eller 10 – 15 minutter) ellers kan den begynne å kjede seg.
Typisk for en American Akita : En gressplett er mye viktigere å snuse på, enn å komme med en gang på innkalling – den skjønner ikke hvorfor du maser sånn, han er jo på vei, -skal bare sjekke en ting først =)

En American Akita bør sosialiseres og lære seg å omgå andre hunder fra den er valp dersom den skal fungere greit med andre hunder.
En American Akita kan fungere godt sammen med husets katt, men om naboens katt vil bli akseptert på samme måte, kan ikke garanteres.
Med sitt rolige og avbalanserte vesen fungerer American Akita svært godt med hester og andre større gårdsdyr, men dette fordrer naturligvis også tilvenning.

American Akita er en dominant rase og noen vil hevde at den i likhet med tegneseriehelten Fantomet er ”hard mot de harde”. Mest gjelder dette for hannhunder. Hvis en annen hannhund sår tvil om en American Akita`s posisjon, vil det neppe utøves diplomati fra American Akita`ens side. Mest sannsynlig vil den heller bruke sin voldsomme fysikk for å sette tvileren brutalt på plass.
På grunn av sitt dominante og litt hardhendte vesen, er det sjeldent at voksne American Akita-hanner kan løpe fritt med andre hannhunder uten nøysomt oppsyn.

American Akita`en er derimot ikke den som starter krangler eller oppsøker utfordrere. Det ”gidder” den ikke. Den er heller overbærende og bryr seg lite om hva andre hunder gjør, så lenge de ikke utfordrer, egler eller er innpåslitne.
Det kan nesten være fristende å sammenligne American Akita med Walt Disney`s Ferdinand, som heller foretrekker å ligge under eika for seg selv og lukte på blomstene fremfor å utfordre og krangle med sine artsfrender.

American Akita`s vesen kan også lett gi assosiasjoner til hannløven: den virker makelig, kan sove mye, være dorsk og bevege seg rolig, - men når den setter i gang med oppgaver eller lek, virker den eksplosiv - akkurat som hannløvene, som sparer energien til noe skjer !!

American Akita er en all rounder. Den er ikke ekspert innenfor et begrenset bruksområde, men styrken ligger i dens store allsidighet.

Rasen finnes i dag som godkjent ettersøkshund og som autorisert førerhund for blinde. Selv om American Akita er en mindre ivrig elev enn Labrador, har den andre kvaliteter å bygge på i førerhundselen. Den er behersket og lar seg ikke bringe ut av fatning, selv i de mest krevende og støyende byområder.

American Akita er egnet som trekkhund, om enn ikke SÅ utpreget som polarhundene. American Akita tåler forøvrig de kaldeste temperaturer, er sterk, utholdene og er i tillegg til å være en egnet trekkhund også godt egnet til å kløve.

American Akita er ikke en utpreget vokterhund men har vaktinstinkter nok til å kunne bli en god vakthund. Her handler det om demping eller forsterkning. Som familiehund kan det anbefales å dempe vokterinstinkter. En American Akita s kaliber og fremtoning vil uansett virke avskrekkende på enhver med uærlige hensikter.

Med sitt beherskede lynne og sin utpreget gode nese, finnes American Akita blant lavine og redningshunder. Som en kuriositet kan også nevnes at rasen har blitt brukt i sammenheng med feltregistrering og kartlegging av bjørnestammen i Finnmark fylke.

Selv om det fra tid til annen kan dukke opp en American Akita i lydighets- og agilitykonkurranser, har den boende i seg litt for store doser selvstendighet, stahet og egenrådighet til å kunne hevde seg på konkurransenivå.

American Akita `ens største styrke ligger i dens utpreget gode luktesans, samt evne til å tolke lukter og viljen til å finne det den søker. Den tilhører derfor eliten innefor alle grener som dreier seg om nesebruk, herunder: søk, spor, lavinehund, minehund, narkohund, ledhundjakt o.s.v.
Det som gjør American Akita spesiell som ledhund er at den har høy halsingsterskel med et sindig og behersket gemytt, samtidig som den har en passe dose jaktlyst. Til tross for at det er lenge siden det ble drevet ledhundjakt etter bjørn, villsvin og hjort i Japan, er egenskapene fortsatt latent i rasen, og interessen for store rovdyr og vilt er ubestridelig.

American Akita fungerer godt til ledhundjakt, ettersom den praktisk talt aldri gir lyd fra seg i en jaktsituasjon. American Akita får ofte overvær på 300 - 500 meters avstand på skogsfugl, mens f.eks. spetsen ikke finner og tar ut fuglen på 100 - 200 meters avstand. Fuglene blir markert på samme måte som storvilt. Selv om American Akita virker klumpete og tung på grunn av den store muskelmassen og det massive skjelettet, er den over korte distanser like rask som Laika og Karelsk bjørnehund, noe den har bevist ved bl.a. å innhente og avlive rev.


Rasestandard:

Opprinnelsesland: Japan
Hjemland: USA

Helhetsinntrykk: Stor, kraftig bygget, velbalansert med mye substans og grov benstamme. Bredt hode formet som en stump kile, dyp snute, forholdsvis små øyne og stående ører som bæres forover nesten i linje med nakken er karakteristisk.
Viktige proporsjoner: Mankehøyde: = 9:10 hos hannhunder = 9:11 hos tisper
Brystdybden er halve mankehøyden.
Lengden fra snutespiss til stopp:stopp til nakkeknøl = 2:3

Adferd / temperament: Vennlig, våken, tillitsfull, verdig, rolig og modig.

Hode: Massivt, i balanse med kroppen. Fritt for rynker når avslappet. Sett ovenfra danner en stump trekant.
- Skalle: Flat og bred mellom ørene. Markert pannefure
- Stopp: Godt markert, men ikke for utpreget.
- Nesebrusk: Sort, bred. Lite eller dårlig pigment aksepteres kun hos hvite hunder, sort foretrekkes alltid.
- Snuteparti: Bredt, dypt og utfylt.
- Lepper: Sorte, ikke hengende. Rosa tunge
- Kjeve/tenner: Ikke runde, men brede, sterke og kraftige kjever. Sterke, jevne tenner. Komplett tannsett. Saksebitt foretrekkes, tangbitt aksepteres.
- Øyne: Mørk brune, forholdsvis små, ikke fremtredende, nesten trekantede. Stramme og sorte øyelokksrender.
- Ører: Stramt stående, små i forhold til hodet. Når øret trekkes forover skal spissen berøre øvre øyelokk. Trekantete, svakt avrundet i spissen, brede ved basen, ikke for lavt ansatt. Sett fra siden peker de forover over øynene i nakkens linje.

Hals: Tykk og muskuløs, minimalt med løs halshud. Forholdsvis kort, gradvis bredere mot skuldrene. En uttalt nakkebue går harmonisk over i skallen.
- Helhetsinntrykk: Grov benstamme. Rette sett forfra
- Skulder: Kraftig og muskuløs, moderat tilbakelagt.
- Mellomhånd: Lett skråstilt (ca 15 grader)
- Poter: Kattepoter. Godt samlet med tykke tredputer. Peker rett frem.
- Rygg: Rett.
- Lend: Fast og muskuløs.
- Bryst: Bredt, dypt og velutviklet. Godt hvelvede ribben.
- Underlinje/buk: Moderat opptrukket.

Hale: Stor og godt behåret. Høyt ansatt og båret over ryggen eller mot flanken i en trekvart hel eller dobbel krøll, alltid mot eller under rygglinjen. En trekvart krøll skal tuppen gå godt nedover flanken. Kraftig og stor ved halefestet. Skal rekke til hasen. Stri, rett og tett pels, uten antydning til beheng.
- Helhetsinntrykk: Meget muskuløse, bredde og benstamme I forhold til forbena. Sporer fjernes vanligvis.
- Lår: Kraftige, velutviklede. Parallelle sett bakfra.
- Knær: Moderat vinklet.
- Haser: Lavt ansatte, verken inn- eller utoverdreide
- Poter: Kattepoter. Godt samlet med tykke tredeputer. Peker rett frem.

Bevegelser: Kraftfulle med moderat steglengde og driv. Bakbena beveges på samme linje som forbena. Ryggen sterk, stram og jevn.
Hud: Ikke for tynn, hverken for stram eller for løs.

Pels: Dobbelt. Underull tykk, bløt, tett og kortere enn dekkpelsen. Dekkpelsen rett, grov og står noe ut fra kroppen. Kortere pels på hodet, ben og ører.
- Hårlag: Pelslengden på manken og krysset ca. 5 cm, som er noe lengre enn på resten av kroppen. Lengst og rikeligst pels på halen.
- Farge: Alle farger som rød, fawn, hvit osv, tigret eller pinto. Klare og rene farger. Harmoniske tegninger, med eller uten maske eller bliss. Helhvite hunder har ikke maske. Pinto har hvit bunnfarge med store og jevnt plasserte flekker som dekker hodet og mer enn 1/3 av kroppen.

Størrelse: 66 - 71 cm for hannhunder - 61 - 66 cm for tisper

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er I relasjon til rasebeskrivelsen.
- Manglende kjønsspreg - Smalt eller snipete hode
- Manglende tenner (bortsett fra 2 P1 eller/og M3)
- Blå eller sortflekket tunge - Lyse øyne - Kort hale
- Inn- eller utoverdreide albuer
- All antydning av hårmanke og beheng

Grove feil:
- Lite masse - Lett benstamme.
-Hunder som viser tegn på aggresivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

Diskvalifiserende feil:
- Totalt manglende pigmentering på nesebrusken, upigmenterte flekker på nesebrusken (sommerfuglnese)
- Hengende eller brettede ører - Over- eller underbitt
- Sigdformet eller ikke ringlet hale
- Hannhunder under 63,5 cm, tisper under 58,5 cm

OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass

Historikk for Amerikansk akita

Den korte historien:
American Akita har i lang tid vært kjent som en amerikansk ”fetter” av den japanske rasen Akita Inu, men ble først anerkjent formelt som egen rase av FCI og NKK i 2000.

Amerikanerne og britene har derimot aldri villet ikke gi slipp på Akita-navnet, så i 2006 endret rasen igjen navn til American Akita som en endelig kompromissløsning alle kan leve med.

Den lange historien:
I henhold til gamle malerier og historiske beretninger, er Akita Inu en spisshundaktig type som ble brukt til bjørnejakt i det nordlige Japan. I begynnelsen av 30-årene åpnet japanerne øynene for at de faktisk hadde en særegen japansk hunderase og etter 2. verdenskrig startet de målrettet restaurering av denne rasen som da nesten var utdødd.

Med stor sikkerhet antas det at genmateriale etter Schäfer fra det japanske forsvaret ble benyttet. Videre ble mastiff og polarhund-gener blandet inn for å få frem den ”rette” Akita-typen.

Like etter 2. verdenskrig importere amerikanerne mange Akita’er, særlig etter en av de japanske avlslinjene kalt Dewa-linjen. I Amerika ble de avlet og formet til det vi kaller den "amerikanske typen". Denne ble større og tyngre, fikk mer vinkler, ble noe lengre i lendet og ørene samt at de mistet noe av den fremoverrettede stillingen som er karakteristisk for dagens japanske Akita.

Det tok noen tiår før de japanske oppdretterne klarte å bli enige seg imellom og organisere seg, noe som munnet ut i en offisiell japansk Akita Inu-standard. Den japanske standarden avvek fra den Akitaen som amerikanerne hadde utformet og fått så sans for.

Etter forhandlinger, gikk japanerne med på å dele rasen i to typer, sin egen nasjonalhund Akita Inu, og den amerikanske forgreningen American Akita. Japanerne likte forøvrig lite at amerikanerne brukte Akita-navnet, så navnet Great Japanese Dog ble en kompromissløsning. Amerikanerne og britene fortsatte å bruker Akita-navnet om sin type både fordi navnet er godt innarbeidet og fordi det klinger godt. I 2006 oppsto det enighet om å formelt bruke American Akita for å få slutt på ”navne-rotet” Begge rasene har Japan som opprinnelsesland, mens USA har ansvar for utviklingen av American Akita.

Mer om Amerikansk akita:

Raseklubb:

Rasestandard FCI / NKK

Annerkjent av NKK:
FCI/NKK nummer: 5

Størrelse:

Gigant

Vekt (kg):

Hann: 45-59
Tispe: 32-45

Høyde (cm):

Hann: 66-71
Tispe: 61-66

Farge(r):

rød, fawn, hvit osv, tigret eller pinto

Pelslengde:

ca 5cm

Pels:

rett, grov og står noe ut. tykk bløt og tett underull.

Pelsstell:

Endel

Allergi:

Ja

Aktivitet:

Endel

Fra DogLex

Vakt--og-vokterhunder
...vakt- og vokterhunder er en gruppe hunderaser som stort sett inkluderer storeraser som pinscher-, schnauzer-, moloss...

Bilder av Amerikansk akita

Ønsker du å dele dine bilder her så klikk her.

Bildene er lagt inn med tillatelse fra eiere. Mener du et bilde ligger her mot lov om opphavsrett ber vi deg kontakte oss snarest med informasjon om hvilke bilde det gjelder. Vi trenger bildenummeret. Dette finner du i teksten når du klikker på bildet. (F.eks. Bilde av Amerikansk akita, nr 4384.)
Siden bildene ligger her med tillatelse, kan ikke bildene gjenbrukes andre steder. Det er derfor kopirettigheter på bildene.

Hver hund har sine særegenheter og personlighet. Om du har kjennskap til Amerikansk akita kan du derfor ha noen andre erfaringer enn det som kommer frem her. Vi forsøker å beskrive de egenskapene hunden har basert på innspillene vi har fått, og kan kun bli bedre med dine tilbakemeldinger.
Finner du noe som bør endres, så ta kontakt med oss med riktig informasjon og vi skal forsøke å forbedre beskrivelsen.