Utseendet har ikke endret seg stort fra det 14. århundre og frem til i dag. Det er sannsynlig at dens utmerkede arvelige instinkter for å arbeide med sau og storfe som har resultert i balanseringen av utseendet sitt. Dette har også gjort at rasen ikke har vært avlet videre.

Det tidligste skriftlige dokument om den Kroatiske gjeterhunden, kalt «Canis pastoralis croaticus", som finnes i arkivene til bispedømmet Đakovo av "far av rasen" - veterinær professor Dr Stjepan Romić - er fra 1374.  I dette dokumentet, sier Petar, biskop av Đakovo, "hunden er ca 40 cm høy, med middels lang svart krøllete pels, håret på hodet er kort, ører er stukket eller semi-stukket og det er veldig bra for å holde flokkene av alle husdyr. 

Han nevner også at kroatene tok hunden med dem mens migrere fra sitt opprinnelige hjemland til Kroatia i det 7. århundre.

Romić fant også i arkivet til Đakovo's bispedømmet viktig informasjon fra år 1719, 1737, 1742 og 1752.  I alle disse dokumentene beskrivelsen av den kroatiske gjeterhunden gjenspeiler helt sitt utseende i dag og i alle av dem hunden heter Canis pastoralis croaticus eller Croatian Sheepdog. 

Et systematisk utvalg avl programmet ble startet av den samme Prof Romic i 1935 med hunder i territorium Đakovo. Etter 34 års arbeid, var rasen endelig anerkjent av FCI i 1969.