I dag regnes Storbritannia som både opprinnelsesland og hjemland for denne hunderasen. Vår første kjennskap med typen får vi imidlertid fra de gamle egyptiske kongegravene til Tut-Ankh-Amon, Amenhotep II, Thutmose III, dronning Hatshepsut og Kleopatra i det gamle Egypt, men det finnes også grottetegninger som viser greyhoundlignende hunder fra mer enn 8 000 år tilbake i tid.

Romerne fikk denne hunden fra kelterne i det gamle Gallia (som tilsvarer dagens Frankrike). Den kom således til England alt på 40-tallet e.Kr. Derfra ble den siden eksportert til fjærne land som Persia og Kina, men den fikk trolig sin endelige utforming av engelskmennene. Moderne forskning har imidlertid fastslått at dagens greyhound ikke på noen måte er en urgammel hunderase, slik mange har trodd. Slektskapet til gråulven er fjærnt sammenlignet med myndetyper som afghansk mynde, azawakh, sloughi og saluki (som regnes som de eldste myndene). Faktisk viser en relativt ny studie at greyhound er mye nærmere besklektet med fårehunder enn med disse myndene og ulv (Heidi G. Parker m.fl.[1], 2004).

Mange mener at navnet greyhound kan stamme fra det gamelsaksiske uttrykket grei, som betyr fin eller vakker, uten at man kan si dette med sikkerhet. Det er også usikkert knyttet til typens opprinnelse. De gamle romerne trodde at hunden kom fra transalpine strøk i Gallia, men gallerne selv mente den kom fra det gamle Hellas (jf. navnet greek hound, som også kan være opphavet til navnet greyhound). Det er imidlertid mer trolig at typen oppsto på det store åpne slettelandskapet i Orienten. Derfra har den så trolig blitt spredd til vår del av verden, gjennom de mange folkevandringene opp gjennom tiden, men akkurat når og hvordan har man ikke særlig mye kunnskap om. Typen har imidlertid holdt seg relativt konstant i flere tusen år, selv om hunderasen altså ikke er særlig gammel.