Smålandsstøveren er en tilnærmet kvadratisk hund som gir et verdig og ganske edelt uttrykk. Den skal være robust uten å virke tung. Et særpreg med rasen er at den finnes både med normal hale og stumphale. Hodet er tørt og middels langt, og har et godt utviklet snuteparti. Ørene henger og er ganske høy ansatte. Halsen er middels lang, tørr og kraftig, uten å virke grov. Kroppen er kompakt og har kort, rett rygg, kraftig lend, dyb brystkasse og ubetydlig opptrukket buklinje. Muskuløse bein og kraftig benstamme. Halen skal enten være (a) lang og ansatt i rett forlengelse av rygglinjen, eller (b) medfødt stumphale (lengden kan variere). Lang hale skal bæres rett eller hengende i en svak bue (sabelformet).

Pelsen er middels lang, grov og har tett tilliggende overpels. Kraftigere på rygg og hals, kort og glatt på hodet, ørene og beinas framsider. Bak på lårene og langs undersiden av halen skal pelsen være lenger enn på ryggen. Underullen er kort, tett og myk. Grunnfargen er sort med brune tegninger (såkalt black & tan) over øynene, langs sidene på snuten, under halsen, på brystet, bena og potene, i buken, på innsiden av lårene, undersiden av halen og rundt anus. Brunfargen kan variere fra gulbrun til varm rødbrun. Mindre hvite tegninger kan forekomme på brystet og labbene.

Hannene blir ca. 46-54 cm i skulderhøyde (ideelt 50 cm) og veier vanligvis omkring 17-20 kg. Tispene blir ca. 42-50 cm i skulderhøyde (ideelt 46 cm) og veier vanligvis omkring 15-17 kg.

Smålandsstøveren er en meget allsidig brukshund. Den brukes tradisjonelt som drivende jakthund på hare, rødrev og rådyr, men den kan også stille elg eller markere oter, eller brukes som en treskjeller på fugl, mår og ekorn med mer. Rasen skal også ha svært god stedsans, og alltid finne tilbake til sin herre og mester fortelles det. Smålandsstøveren er også en god familiehund, gårdshund og vakthund.

Smålandsstøver er en typisk jakthund på alle måter. Den er sta og allsidig, men rolig, vennlig og lojal som familiehund, forutsatt at den får ofte og mye mosjon. Ellers er det kjent at den lett kan bli rastløs og uharmonisk. Rasen passer derfor best i en familie som trives med å ferdes mye ute i skog og mark, og gjerne helst også være jegere. Denne hunden har lett for å skjelle, noe som kan skape problemer med naboer som bor tett ved.

Pelsen trenger å bli børstet ofte, spesielt i underullsfellingen.