Ungarsk Vizsla Korthåret
Sammenlikne med:   

Ungarsk Vizsla Korthåret


Størrelse:
Aktivitet:
Pelsstell:
Passer for:
Allergi:

 
Ungarsk Vizsla Korthåret:
FCI:
Anerkjent av FCI
FCI nummer: 057
Gruppe 7: Stående fuglehunder
Seksjon 1: Kontintale fuglehunder
 
AKC:
Anerkjent av AKC
Sporting
Naturally active and alert, Sporting dogs make likeable, well-rounded companions. Members of the Group include pointers, retrievers, setters and spaniels. Remarkable for their instincts in water and woods, many of these breeds actively continue to participate in hunting and other field activities. Potential owners of Sporting dogs need to realize that most require regular, invigorating exercise.
ANDRE NAVN: Wirehaired Vizsla
 
STØRRELSE: Stor
VEKT: Hann: 25-32 kg
Tispe: 22-30 kg
HØYDE: Hann: 58-64 cm
Tispe: 54-60 cm
FARGE(R): Rødgul,mørkgyllen nyanser
PELSLENGDE: korthåret
PELS: Grov og hard
PELSSTELL: Lite
ALLERGI: Ja
AKTIVITET: Mye
 

Treff i DogLex

Ungarsk Vizsla Korthåret
Stående fuglehunder
[...stående fuglehunder, som også kalles pointere, vorstehhunder og i noen grad bracker, er en gruppe hunder som typisk (instiktivt) tar stand (fryser fas...]
 

Navnet «vizsla» har den etter et ungarsk verb som betyr «å søke», i betydningen av det å lete etter noe. Akkurat når rasen oppsto vet man ikke sikkert, men noen mener at det skjedde på 1500-tallet og at den er en etterkommer av de gamle madjarenes jakthunder (sloughi) og hunder som kom dit under de tyrkiske invasjonene på denne tiden. Også weimaraner og transsylvansk pointere sies å ha hatt betydning for rasens utvikling. Hunden, slik vi kjenner den i dag, så man først på begynnelsen av 1700-tallet.

I begynnelsen av 1900-tallet ble rasen nærmest utryddet. Etter første verdenskrig klarte man bare såvidt å skrape sammen nok hunder til å starte arbeidet med å bygge opp igjen rasen. På 1930-tallet ble også en strihåret variant avlet fram. Den var et resultat av den tradisjonelle korthårede typen og innblanding av strihåret vorstehhund.

Rasen fikk sin første standard i 1936 av FCI. Til Norge kom den ført på 1970-tallet, men den har aldri rukket å bli noen populær rase her.