Tuaregene omtaler denne hunden som idii n'illeli. De flotteste og mest eksotiske eksemplarene blir kalt oskas eller idii-idii. I Norge kaller vi den azawakh eller afrikansk mynde, men det ville vært mer korrekt å kalle den vestafrikansk mynde, siden den kommer fra landområder som regnes som sentrale i Vest-Afrika.

Azawakh regnes som tuaregenes hund, men kan vel egentlig kalles en landrase - en type som er naturlig i et bestemt geografisk område. Det er europeere som gjennom selektiv avl har gjort den til en hunderase, gjennom å gi den en definert rasestandard. Denne standarden tar imidlertid ikke nok hensyn til den opprinnelige landrasen, og man kan derfor se at de såkalte raserene individene ift. standarden er i ferd med å fjerne seg fra den opprinnelige landrasen.

Tuaregene er opprinnelig et nomadefolk av berberslekt. Dette folket utvandret til det sørlige Sahara og Sahel fra mer nordlige strøk i Afrika, trolig Libya. Man antar at de har bragt med seg denne spesielle hunden fra disse strøkene, men man kjenner ingen detaljer omkring dette. Nomadiske tuareger har imidlertid i mer enn 1 000 år holdt slike hunder, og da spesielt i visse områder av Mali, Burkina Faso og Niger. Det gjør rasen unik i verdenssammenheng, fordi man kan være rimelig sikker på at denne hunden har endret seg svært lite under dette årtusenet. Den regnes derfor som meget opprinnelig.

Azawakh er en primitiv hunderase som må betegnes som en kynologisk sjeldenhet. Rasen er en av de eldste myndene vi kjenner til, men ingen vet nøyaktig når og hvor den oppsto. Den kan vise seg å være like gammel som saluki og sloughi og har således trolig sitt ur-opphav i Orienten, uten at dette på noen måte kan dokumenteres. Slik den nå framstår regner imidlertid både kynologer og forskere denne hunderasen som den mest opprinnelige av alle myndene, noe som skyldes tuaregens meget strenge avlsprinsipper gjennom mer enn 1 000 år. Kunnskapen om avl og utvelgelse har tradisjonelt gått i arv fra far til sønn gjennom utallige generasjoner. I sitt naturlige habitat lever disse hundene som pariahhunder, der de får formere seg fritt, men kun et fåtall valper får leve opp. Kunnskapen om slik utvelgelse har gått i arv fra far til sønn gjennom utallige generasjoner. Hundene er landsbyhøvdingens eiendom og regnes som svært verdifulle.

I mangel av kunnskap om rasens egenart ble denne hunden i mange år kalt tuareg sloughi, i det man trodde at den var en sydlig variant av sloughi. Etterhvert innså man imidlertid at den var en egen rase, med helt andre og langt mer primitive kvaliteter enn både sloughi og saluki. Navnet azawakh fikk den etter Azawakhdalen (Azaouakh) på den nigerianske høysletten, der den først ble «oppdaget» av oss i vesten og der man siden også fant de mest enhetlige representantene for rasen.

Til Europa kom rasen først mot sluttet av 1960-tallet, og da spesielt til Frankrike, som derav regnes som rasens hjemland og står ansvarlig for rasestandarden. Opprinnelseslandet er imidlertid Mali. Tidlig på 1970-tallet ble det dessuten importert hunder til både Tyskland og det tidligere Jugoslavia, der det ble igangsatt avlsarbeide. Franske og tysk-jugoslaviske linjer er derfor de mest framtredende i dag, selv om også andre land har begynt et visst oppdrett med rasen. Den første rasestandarden ble publisert i 1981 under navnet «sloughi-azawakh», men fra 1986 het den kun azawakh.

De første azawakhene kom til Skandinavia fra Tyskland i 1989/1990, da to hunder ble importert til Sverige. Det skulle imidlertid gå mange år før det første valpekullet ble født her. Det så dagens lys i Sverige den 29. september 2001. Det er fortsatt ikke født noen kull i Norge. Pr. januar 2005 var kun 2 eksemplarer av rasen blitt innført hit, begge tisper. En hannhund (valp) ble imidlertid importert fra Skottland til Stavanger-distriktet på høstparten i 2005. Det er også planlagt import av ei ny tysk tispe i januar 2006.