Sloughi
Sammenlikne med:   

Sloughi


Størrelse:
Aktivitet:
Pelsstell:
Passer for:
Allergi:

 
Sloughi:
FCI:
Anerkjent av FCI
FCI nummer: 188
Gruppe 10: Mynder
Seksjon 3: Korthårede mynder
 
AKC:
Anerkjent av AKC
Foundation Stock Service (FSS)
Each of the following breeds has been accepted for recording in the AKC Foundation Stock Service®. The AKC provides this service to allow these purebred breeds to continue to develop while providing them with the security of a reliable and reputable avenue to maintain their records. FSS® breeds are not eligible for AKC registration. Several of the FSS breeds are approved to compete in AKC Companion Events. To review the complete list of breeds approved to compete in companion events, click here. Contact information is available for a majority of the Foundation Stock Service® breeds. The AKC does not recommend one club over another. None of the clubs are affiliated with the AKC at this time (except for the coonhound national breed clubs).
ANDRE NAVN: Arabisk mynde, salugi, berberhund
 
STØRRELSE: Stor
VEKT: Hann: 17-32kg
Tispe: 17-32kg
HØYDE: Hann: 66-72cm
Tispe: 61-67cm
FARGE(R): sandfarget, lys til rødlig
PELSLENGDE: Kort
PELS: Glatt uten underhår
PELSSTELL: Lite
ALLERGI: Ja
AKTIVITET: Svært aktiv
 

Treff i DogLex

Sloughi
Mynder
[...mynde (av norrønt mjór) betyr smal eller smekker, og er et uttrykk som benyttes for å beskrive en relativt homogen gruppe med hunder som opprinnelig v...]
Vokterhunder
[...vokterhunder kalles også buskapshunder og er tradisjonelt store hunder som skal passe på beitende husdyr, eiendommer og løsøre. slike hunder rekrutter...]
 

Sloughi har vært berbernes (av romersk: barbar) jakthund gjennom århundrer. FCI regner Marokko som rasens hjemland. Den kalles også arabisk mynde, men det er trolig mer korrekt å kalle den nordvest-afrikansk mynde, for den har tradisjonelt vært utbredt blant berbere i nordlige Sahara, fra Libya i øst til Marokko i vest. På arabisk og tamazight kalles rasen Sloughi Moghrebi, som betyr mynde fra Maghreb.

Berbere er det opprinnelige folket i Nordafrika, et nomadisk stammefolk som siden har blitt invadert av araberne. I dag holder berberne først og fremst til i Marokko, Algerie, Tunisia og deler av Libya. Sloughien er mest tallrik i Maghreb og det nordlige Sahelbeltet og fjellstrøk som inngår i disse landene. I rasens opprinnelige habitat finnes det også en fjelltype, med utbredelse blant berbere i Atlasfjellene. Den er generelt noe større og tettere bygd enn ørkentypen.

Ingen vet nøyaktig hvor gammel denne mynden er, men mange mener den må være flere tusen år gammel i sin opprinnelse. Nyere genforskning ser ut til å kunne støtte denne antakelsen. Noen mener også at den kan nedstamme direkte fra tesem, den gamle egyptiske urmynden, men dette lar seg neppe dokumentere. Kan hende er den like gammel som saluki, som lenge ble regnet som en meget nær slektning. Ny forskning har imidlertid slått fast at dette ikke medfører riktighet. Sloughiens nærmeste genetiske slektning er azawakh, og de har kun fjernt slektskap med saluki.

Rasen har først og fremst tilhørt de rike og mektige stammehøvdingene, som gjerne holdt flokker av disse hundene. Selv i dag er rasen såpass kostbar i sine hjemland at den ikke er forunt folk flest. Franske soldater bragte rasen med seg til Frankrike omkring 1860, etter krigen i Algerie, men de er svært sjeldne i vesten den dag i dag. Noen få hunder har imidlertid funnet veien hit, også til Norge. Det finnes p.t. (2006) åtte voksne individer i Norge. I alt har det blitt født fire kull her i landet, hvorav to på begynnelsen av 90-tallet.