Australia er hjemmet for et av de mest missforståtte hundedyrene i verden, villhunden som kalles Dingo. Den anses ikke som en egen rase, men befinner seg et sted mellom ulv og hund. I visse deler av Australia anses de som skadedyr, og jaktes på. I 5000 år var dingoen Australias største firbente rovdyr, når engelskmennene kom over med sauer ble disse et festmåltid for dingoene. Når de nå fikk god tilgang på mat vokste dingo bestanden voldsomt, og sauebøndene og dingoene kom raskt på kant.For å holde dingoene ute, ble verdens lengste gjerde bygget. Dingoer kan også gå etter hare og kenguru.
På mange steder er det forbudt å ha dem som husdyr for det er fremdeles en villhund. Navnet kommer fra en aboriginsk dialekt. De ble ikke holdt som husdyr, men de skal ha vandret sammen med aboriginerne.
Fargen og pelstykkelsen varierer etter området den bor i. Dingoen kan snu hodet nesten 360 grader og potene kan rotere som menneskenes håndledd. De kan klatre i trær og til og med åpne dører. De har ekstremt skarpe sanser, de bjeffer ikke, de hyler og de har et komplisert kommunikasjonssystem seg imellom. De er meget intelligente og egenrådige. Skal man ha de i fangenskap må det skje på deres betingelser. De bør holdes unna mindre dyr og ukjente småbarn. Dingovalper knytter tidlig bånd til territoriet og flokken, og flokken kan være en familie med barn og andre husdyr.
Ekspertene er enige; tenk deg nøye om før du skaffer deg en dingo, og undersøk om det i det hele tatt er lovlig i det landet du bor.
De er vant til å bevege seg på store åpne områder, så man trenger stor eiendom for å ha den som husdyr. De er veldig sunne og har en høy levealder. For australere er dingoen en nasjonalskatt.