Borrelia

Borrelia

Borrelia
Borrelia er en fellesbetegnelse på mer enn 300 forskjellige bakterier som kan forårsake sykdommen borreliose eller lyme sykdom (også kalt flåttbårne sykdommer (hund) og flåttsykdom, lyme-sykdom).

«Borrelia burgdorferi sensu lato» er samlebetegnelsen for flere spiroketarter hvorav minst tre, B burgdorferi sensu stricto, B afzelii og B garinii, er humanpatogene. De to siste dominerer klart i Norge og Sverige.

Lyme borreliose er nå den aksepterte betegnelse på de mangeartede sykdomsbilder forårsaket av spiroketen Borrelia burgdorferi. Mikroben har et større dyrereservoar, muligens viktigst blant visse smågnagere, og overføres ved bitt av edderkoppdyret flått (Ixodes ricinus), ofte kalt «skaubjørn» eller «skaumann».

Hvor finnes borrelia
Borrelia finnes i midder som vi har rundt hele kysten opp mot Nordland fylke. Skogflått er en av mange flåtter og har flere navn: bl.a. Skaumann, Skaubjørn, Hantikk. Det varierer mellom de forskjellige landsdeler hvor stor andel av flåttbestanden som har bakterien. Det varierer fra opptil 40-50% i områder rundt Oslofjorden, til en sjeldenhet i andre landsdeler.

Flåtten er blodsugende og går på flere vanlige dyreslag og mennesker. Hvis flåtten er smittet av bakterien, kan den overføre bakterien til dyr eller menneske som den biter seg fast i for å suge blod. Selskapsdyr som katt og hund kan ha flått i pelsen, og parasitten kan overføres til mennesker. Dette kan unngås ved at dyrene behandles med spesielle midler mot flått.

Undersøkelser av hantikk her i landet tyder på at i enkelte områder kan opptil 60 % av flåttpopulasjonen være infisert med B. burgdorferi, jf. Flåttbårne sjukdommer av Snorre Stuen, Institutt for Småfeforskning, NVH, Sandnes.

Symptomer
Det vanligste symptomet er et rødt utslett, ofte som en rund ring med lysere midtparti rundt flåttens bittsted. Utslettet kommer noen dager, av og til uker, etter flåttbittet. Utslettet brer seg utover og kan ligne litt på «ringorm» - dvs. et sopputslett. Utslettet forsvinner etter noen uker og klør vanligvis ikke. Ifølge dr. Brorson er det imidlertid bare 50 % av de som blir syke som får dette utslettet.

Undersøkelser har imidlertid vist at bare 15 % av de med borrelia vet at de er blitt bitt av flått. At pasienten ikke har merket noe flåttbitt, utelukker ikke borreliose. Selv nymfene sprer sykdommen, og er så små (1–2 med mer før blodmåltid) at bitt ofte ikke observeres.

Øvrige symptomer kan være influensalignende symptomer, feber, hodepine, muskel, ledd- og nakkesmerter, stiv nakke, hukommelses- og konsentrasjonsproblemer, trøtthetsbesvær, leddbetennelse, lammelse av ansiktsnerven, lette tilfeller av hjernehinnebetennelse og forskjellige utslett som kan ha langtrukkent forløp over flere måneder.

Ubehandlet lyme borreliose kan måneder eller år etter bittet utvikle irreversible nerveskader eller kroniske leddforandringer med smerter og nedbryting av bein og brusk.

Lyme borreliose kan være en viktig differensialdiagnose ved artritt, karditt og andre nevrologiske tilstander.

Diagnose
Diagnosemetoder ved borreliose og lymesykdom er omstridt. I Norge diagnostiseres borreliose vanligvis ved en blodanalyse kaldt ELISA metoden, klinisk undersøkelse og eventuelt spinalpunksjon.

Spesialister mener at borreliose først og fremst diagnostiseres ved klinisk undersøkelse og at ELISA metoden ikke lenger er en kvalifisert diagnosemetode for denne sykdommen. Den danske forskeren Marie Krohn, hevder at ELISA metoden kun finner 25 % av de reelt syke pasientene. Enkelte mer avanserte laboratorier bruker i dag en metode som kalles Western Blot. Sentralsykehuset i Vestfold har et av de få laboratoriene hvor denne metoden benyttes.

En annen metode som brukes i enkelte land som USA, kalles Bowen metoden.

På grunn av utilstrekkelige analysemetoder og manglende kunnskap om borreliose, hevder enkelte spesialister at mange med lyme sykdom blir feildiagnostisert med fibromyalgi syndrom og/eller kronisk tretthetssyndrom også kalt ME. Se dr. Brorsons artikkel om boreliose som den store sykdomsimitatoren.

Behandling
Borreliose behandles med antibiotika. Omfanget og lengden av behandlingen er omstridt. I Norge gis det vanligvis ca 2 uker antibiotikabehandling etter positiv diagnose. Enkelte spesialister gir antibiotika også ved mistanke om borreliose. Internasjonale spesialister som Dr. Burrascano anbefaler minst 6 ukers antibiotikabehandling og også sterkere doser enn det som har vært tradisjonell behandling.

Spesialister på borreliose i Norge har uttalt at det kan se ut som om det kreves flere kombinasjoner av antibiotika for å drepe hele syklusen. Når bakterien først har satt seg, er den vanskelig å bli kvitt.