Schäferhunden er nok en av de mest populære hunderasene som finnes.
Ingen annen hunderase har så stort anvendelsesområde som schäferhunden.
Den kan brukes bl.a. som gjeterhund, politihund, narkotikahund, lavinehund, bombehund, mineleterhund, trekkhund, sporhund, runderingshund, lydighetshund, skyddshund, vakthund, og ikke minst er den en herlig familiehund.

Schäferhunden er en svært intelligent hund som krever masse utfordringer. De elsker trening og aktiviteter. De trenger å bli tatt med på daglige turer, på joggeturer eller løpe sammen med deg når du sykler. Dette er en gjeterhund, så de fleste leker gjerne med ball, pinner,frispee osv.

Den trenger mye mental stimulans ellers kan den bli rastløs og destruktiv. Sosialisering og trening fra tidlig alder trengs på en rolig, bestemt, selvsikker og konsekvent måte.

Denne rasen er svært intelligent og lærer lett oppgaver, derfor er den en meget allsidig brukshund.
Den er en modig, ivrig, våken og en uredd hund.
Den er munter, lydig og ivrig etter å lære. Den er også rolig, trygg, seriøs og flink.
De er svært trofaste, og de vil forsvare sin familie. De elsker å være sammen med sine, og bør ikke stå isolert i lange perioder av gangen.

Den har dessverre gjennom mange år blitt selektivt avlet for sin aggressive holdning til fremmede, men samtidig er det disse egenskapene som har gjort den til en ypperlig vakthund.
På grunn av dens popularitet er det mange som driver avl på denne rasen, så pass på at du finner en seriøs oppdretter og du vil få en følgesvenn for livet.

Historikk for Schäferhund

Navnet schäferhund stammer fra det tyske ordet schäfer, som betyr sauegjeter. Rasen oppsto etter kryssavl mellom det man trodde var ulike tyske fårehunder og collie, utført av rittmester Max von Stephanitz på siste halvdel av 1800-tallet. Han ønsket å skape en dugelig brukshundrase, noe han må kunne sies å ha lykkes med. Moderne forskning med DNA har imidlertid vist at fårehunder ikke kan ha dominert avlsarbeidet Stephanitz utførte, for schäferhundens nærmeste slektninger er beviselig molossere

Schäferhundens nærmeste slektninger er raser som newfoundlandshund og fransk bulldog. Også bullmastiff, rottweiler og flere andre molossere er forholdsvis nære slektninger, mens fårehundslinjene er svært beskjedne (trolig collie og/eller en belgisk fårehundvariant som tervueren og/eller malinois).

Stephanitz viste fram den nye hunderasen for første gang på Hannover-messen i 1892. Den 22. april 1899 presenterte så Stephanitz schäferhunden «Hektor Linksrhein», som da hadde fått gjort om navnet sitt til «Horand von Grafrath», ved en hundeutstulling i Karlsruhe. Samme dag dannet han og 13 andre entusiaster schäferhundklubben Verein für Deutsche Schäferhunde (SV). Den første rasestandarden ble presentert 20. september samme år, og den første hunden som ble stambokført i det nye stambokregistret var nettopp «Horand von Grafrath». Alt i 1901 ble den første schäferhunden godkjent som politihund i Tyskland. Registeret voks også hurtig. I 1903 var det blitt 575 medlemmer. I 1913 var antallet steget til 5 988 medlemmer. Siden ble schäferhunden, under ledelse av Verein für Deutsche Schäferhunde (SV), utviklet til den populære rasehunden vi nå kjenner. I dag er Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) verdens største raseklubb for en enkelt hunderase. Medlemstallet har passert 85 000 medlemmer.

Den første schäferhunden i Norge kom trolig i 1910, importert fra Tyskland av overkonstabel Braaten. Dette var ei tispe med det klingende navnet Bella Zahne. Den første hannhunden skal ha kommet hit fra Danmark og het Fluks. Den ble politihund i Asker og siden parret med Bella Zahne. De danner således en genetisk grunnstamme for flere av dagens norskoppdrettede schäferhunder.