Akitaen er en stor og robust spisshund med et bjørneaktig utseende som opprinnelig kommer fra Japan.
Idag blir akitaen hovedsakelig brukt som "utvidet" familiehund. Dens lojalitet er legedarsk.

Akita er en stor, robust og solid bygget hund med tydelig kjønnspreg. Hannhundene har en mankehøyde på 67 cm +/-3cm. Tispene har en mankehøyde på 61 cm +/-3cm. Pelsen består av en grov og rett dekkpels og en bløt og tett underull. Manken og bakparten har noe lenger pels. Halen har lenger pels enn resten av kroppen.
Rød, sesam (rød fawn med sorte tupper), tigret og hvit er alle godkjente farger på en akita. Alle fargene unntatt hvit skal ha "urajiro". Det vil si hvitaktig pels på siden av snuten, kinnene, undersiden av kjeven, halsen, brystet, magen, undersiden av halen og på innsiden av bena. Akitaen røyter voldsomt to ganger i året.

Ifølge rasestandarden er akita behersket, trofast, håndterlig og lærevillig. Rasen er meget allsidig og bør brukes til noe slik at den får tilstrekkelig aktivisering. Agility, lydighet, spor, ettersøk, jakt og turer med kløv er alle aktiviteret en akita kan trives med.
Akitaen kan være veldig sta, og krever en vennlig men bestemmt eier.

Akitaen er veldig flokkbevisst. Det er derfor ekstra viktig at den lærer å omgås fremmede hunder og miljøer fra den er liten.
Den kan godta både katter, andre hunder, fulger etc. innad i flokken hvis den lærer dette.
Den er ikke bestandig like glad i hunder av samme kjønn.

Akitaen er en trofast og trivelig familiehund forutsatt at den får tilstrekkelig mosjon og aktivisering.

Den blir ansett som nasjonalskatt i hjemlandet, det er æren japanerene har vist akitaen. En kjent hund er Hacito fra Tokia som fulgte sin herre til togstasjonen hver dag. Så en dag døde eieren før han kom hjem men hunden fortsatte å komme til stasjonen hver dag i 8 år etter eierens død.

Historikk for Akita

Akita stammer opprinnelig fra fjellområdene på øya Honshu i Japan. Det opprinnelige navnet på denne hunden var akita matagi, som betyr hund som jager bjørn på norsk. Man kan derfor utgå fra at den opprinnlig var en jakthund for bjørn og kanskje annet storvilt, men den har nok kanskje fungert som både trekkhund, kløvhund og vakthund i tillegg. Den skal også ha fungert som kamphund.

Akkurat når rasen oppsto vites ikke, men noen kynologer hevder at den opprinnelige hunden (akita matagi) ble krysset med schäferhund, grand danois, mastiff og tosa. Senere ble den også krysset med Hokkaido og den nå utdødde russiske hunderasen karafutohund, som stammet fra Sakhalinøya. I så fall kan den tidligst ha oppstått et stykke inn på 1900-tallet. Akitainu Introduction Foundation ble dannet i 1927 og den første rasestandarden ble klar i 1938. Rasen holdt imidlertid på å dø ut under andre verdenskrig. Da krigen sluttet i 1945 skal det kun ha vært omkring 20 rene akitaer igjen i Japan, og et møysommelig arbeid med å redde rasen begynte.

Det ble tidlig bestemt at man skulle førsøke å bygge opp og gjenskape rasen slik den opprinnelige akita matagi hadde sett ut. Ei av linjene i dette arbeidet ble kalt Ichinosekilinjen. Denne hunden, som nå er kjent som akita, ble hovedlinjen i Japan, og som sådan anerkjent i hjemlandet i 1955. Den andre linjen i dette arbeidet var den såkalte Dewalinjen. Disse hundene hadde mer schäferhundpreg og ble ikke særlig populære i Japan, men oppnådde derimot popularitet andre steder i verden - spesielt i USA. Den ble kjent som amerikansk akita og great japanese dog.