Hunderaser alfabetisk - A - Å

Her kan du bla gjennom hunderasene alfabetisk

Klikk på rasen du ønsker å lese mer om.

Bull Terrier

Bull Terrier

Bullterrier og miniatyr bullterrier er to varianter av samme hunderase, der kun størrelsen skiller. Denne karakteristiske terrierrasen oppsto i Storbritannia på 1800-tallet.
Det er to varianter av bullterrier, vanlig bullterrier og miniatyr bullterrier. Bortsett fra størrelsen er de helt like.

Bullterrieren er et resultat av kryssavl mellom ulike bulldograser og terrierraser. Den første hunden som med rette kan kalles en bullterrier, ble vist fram på en hundeutstilling i London i 1862. Den var melkehvit og gikk under navnet Puss. Denne tispen skilte seg fra de andre gjennom å ha et lengre hode og renere linjer, noe som vakte stor oppsikt. Eieren var James Hinks fra Birmingham, en kar som drev som hundehandler. Hans melkehvite «produkt» ble straks svært populært blant fintfolk, og såkalte «white cavaliers» og «gentlemans companion» ble datidens statussymbol å eie.

Mange har spekulert i hva Hinks gjorde for å krysse fram denne bemerkelsesverdige hunden, men selv holdt han kortene så tett ved brystet, at vi den dag i dag ikke vet sikkert hvilke raser han krysset for å få fram bullterrieren. Både molosser, mynder, pointer og dalmatiner er nevnt, men opphavet ser ut til å forbli ukjent.

Til å begynne med var det tillatt med flere farger, men den helhvite typen vant stadig mer fram og ble til slutt nærmest eneveldende i usttillingssammenheng. Den første bullterrieren ble kåret til champion i 1876, også denne var hvit. I 1878 ble det så stadfestet at den eneste korrekte fargen var hvit. Den første raseklubben, The Bull Terrier Club, ble stiftet 1887, men først fra 1950 godtok man fullt ut fargede bullterriere igjen. I 1919 vant imidlertid en brindlet bullterrier cert på utstilling for første gang, men til enorm kritikk fra raseklubben.

Old English Sheepdog

Old English Sheepdog

Old English Sheepdog, populært kalt labbetuss i
Norge, er en kraftig mellomstor gjeterhund som har mye pels. Karakteristisk for rasen er stor utholdenhet og et rullende energibesparende ganglag når hunden passer og traver. Disse hundene er intelligente, de har en robust psyke og de er alltid i godt humør. Siden 1988 har det vært registrert 507 Old English Sheepdogs i Norge. Det er i 2006 i underkant av 200 registrerte individer i Norge.
Shetland Sheepdog

Shetland Sheepdog

Shetland sheepdog, eller sheltie som de fleste kaller den, er en liten gjeterhundrase som kommer fra Shetlandsøyene. Den ble anerkjent av The Kennel Club i 1914. Rasen har blitt populær i Norge og er vanlig å se på hundeutstillinger.

Sheltien var opprinnelig brukt til gjeting av sau. I dag blir den primært brukt som selskapshund, men den er fortsatt en glimrende gjeterhund. Den er lettlært og rask, noe som gjør den til en svært populær hund i agility- og lydighetskonkurranser.

Sheltien er en trivelig og aktiv familiehund med et generelt godt gemytt. Den har en praktisk størrelse og er gjerne svært oppmerksom og derfor lett å dressere. Man skal være oppmerksom på at rasen fortsatt har et sterkt gjeterinstinkt og kan legge seg til å jage biler, syklister og andre ting som beveger seg raskt. Rasen trenger en fast og stødig leder, men bør behandles mykt på alle måter. Ofte er et lite kremt nok til at hunden forstår at den har gjort noe galt. Mange sheltie-eiere har god erfaring med såkalt klikkertrening. Rasen trenger såvel mentale som fysiske utfordringer for å trives maksimalt, selv om den ikke er spesielt mosjonskrevende av natur. I så måte passer den for de fleste. Den regnes som flink med egne barn, men er ofte noe skeptisk overfor fremmede.

Pelsen trenger regelmessig børsting for å unngå at den floker seg. Den bør tidlig tilvennes slik børsting, spesielt på bakføttene og halen der pelsen er grov. Ører og tenner må også sjekkes regelmessig. Også bading og føning må den også vennes til, men den bør ikke såpevaskes oftere enn en gang i måneden. Sheltier er gjerne ikke så glad i vann, selv om dette er individuelt.