Japansk terrier er en liten hund av terriertype, og en av flere japanske hunderaser. Hunderasen ble skapt på 1600-tallet og ble tidlig populær i hjemlandet Japan.

annonse

annonse

annonse

Japansk terrier er en liten, kvadratisk og kompakt hund med noe myndepreg og lette, smidige bevegelser. Hodet er lite og edelt, uten markert stopp - typisk terrier. Høyt ansatte, små v-formede og framoverlutende ører. Halsen er tørr og kraftig. Godt utviklet brystkasse og buede ribbein. Kraftig lendeparti, godt opptrukket buklinje og kort, fast rygg. Elegante bein og kompakte labber. Halen er relativt smal og hengende.

Pelsen er meget kort (ca. 2 mm lang), slett og tykk. Fargen er tricolor (tan og hvit med sort hode) og hvit med sorte markeringer og flekker på kroppen i sort og tan (rødbrun).

Hanner blir gjerne noe større enn tispene, men forskjellen er liten. Skulderhøyden er ca. 30–33 cm og vekten ligger på ca. 4,5–6 kg.

Japansk terrier er først og fremst en hendig familiehund, men den har også kvaliteter innen en rekke former for hundesport. Den er også en meget sjelden og spennende utstillingshund.

Japansk terrier er en meget våken, livlig og glad hund, som er ypperlig egnet som familiehund. Den tilpasser seg godt et liv i en liten leilighet i byen, bare den får nok mosjon. Det fryser lett og vil trenge bekledning når det blir kaldt. Den er heller ikke særlig glad i regn og høy fuktighet.

Historikk for Japansk Terrier

Japansk terrier er en etterkommer av den britiske foxterrieren, som ble bragt til Nagasaki i Japan med hollanske frakteskuter i den 17. århundre. Om disse hundene kom fra England eller Holland er imidlertid uklart. I Japan ble foxterrieren krysset med andre små lokale hunder, uklart av hvilke raser, til den framsto lik den japanske terrieren vi nå kjenner. En teori er at foxterrier blant annet ble krysset med italiensk mynde, men dette har ikke latt seg bekrefte. En annen teori er at den blant annet ble krysset med kinesisk nakenhund, men heller ikke dette har latt seg bekrefte. Resultatet ble uansett en mindre og langt finere hund av type enn foxterrieren. I Japan fikk denne navnet kobe terrier og mikado terrier.

Slike terriere ble populære først og fremst som en småhund man kunne bære med seg og ha på fanget. Den var altså en selskapshund fra starten av. Så langt kjent har den heller aldri hatt noen oppgaver som brukshund. I følge den japanske kennelklubben (JCK) ble det ikke startet med planmessig avl før omkring 1920, og da med varianten fra Kobe. Den må altså regnes som stamfarn for den moderne japanske terrieren. Rasen ble anerkjent av JCK i 1930. Etter andre verdenskrig var rasen nesten utdødd, men den overlevde. Nå har den også oppnådd anerkjennesle av FCI. Den er imidlertid lite kjent utenfor hjemlandet, selv om noen hunder har blitt importert til Europa.