Westien er en glad og positiv hund, veier 7-9 kilo og skulderhøyden er ca. 28 cm.
Kroppen skal være kort og kompakt.

Det som er karakteristisk er hodet, som skal være rundt med små oppadstående ører og et våkent uttrykk med mørke øyne og sort nese. Halen skal bæres rett opp og se ut som en omvendt gulrot.

Pelsen skal være hvit med strie hår ytterst og med bløt underpels. Westiepelsen krever mye stell.

Westien er en meget lærevillig og intelligent hund, med stor tillit til sine eiere. Oppdragelsen er svært viktig, selv om den er en liten rase.

Historikk for West Highland White Terrier

West Highland White Terrier, som for enkelthets skyld kalles Westie, har sitt opphav i Skottland.

Terrier kommer fra det latinske terra, som betyr jord eller mark. Det var nettopp som hi-hunder Westien ble brukt, til jakt på kaniner, grevling, rev og annet småvilt.

Man måtte ha små, kjappe, intelligente og uredde hunder, som sto for en støyt både på kropp og sjel. Klimaet i det skotske høylandet var kaldt og hardt, med vanskelig terreng. Westiens doble pels med isolerende underull og vannavstøtende dekkpels gjorde dem velegnet i dette klimaet.

Først på slutten av 1800-tallet begynte rasen slik vi kjenner den å ta form. En av dem vi har å takke for dette er oberst E.D.Malcolm fra godset Poltalloch. Disse små vite hundene ble først kalt Poltalloch – terrier, og også Roseneath - terrier og Sky - terrier.

Historien sier at oberst Malcolm en dag var ute å jaktet med sin favoritt hund, en rødbrun terrier. Han tok den dessverre for en rev, og skjøt den ved et uhell. Da besluttet obersten at han for fremtiden bare skulle ha hvite jakthunder, for å unngå liknende tragiske hendelser.

Han var da den første som begynte å renavle på hvite terriere, og dette ble starten for West Higland White Terrieren.

I 1904 fikk rasen sitt endelige navn og ble godkjent som egen rase i The Kennel Club.
Dette var nesten hundre år etter at de første hvite hundene med store likheter med Westien,
ble avbildet på malerier i England.

Rasen har aldri blitt veldig stor her hjemme i Norge, men det har funnets Westier her siden 1930 – tallet.

Det finnes dessverre få oppdrettere av rasen her hos oss, så ventetiden for å få valp er ofte lang. Registreringstallene de siste 10 årene har lagt på 40 – 70 hunder i året.