Etnahund, eller Cirneco dell'Etna som den kalles i hjemlandet Italia, er en relativt liten hund av podencotype. Den stammer opprinnelig fra strøkene rundt vulkanen Etna, på østkysten av Sicilia mellom Messina og Catania.

Etnahund er en elegant og langbeint hund med en kvadratisk kropp, som har mange fellestrekk med myndene. Den er kvikk og hurtig, og galopp er en naturlige bevegelsesform. Den har et edelt utseende med tørre, rene linjer, og den er elegant og lettvint, men likevel muskuløs. Hodet er kileformet, langt og smalt som hos myndene, men den har stående spisse ører og markert stopp. Den lange halen bæres på myndevis.

Pelsen er kort (ca. 3 cm lang på kroppen, men kortere på hodet, halen og beina), litt stri og glatt tilliggene. Fargen er ensfarget rød eller rød med hvite tegninger. Ensfarget hvit med orange tegninger er også tillatt i noen land, men ikke ønskelig.

Hannene blir normal 46–50 cm i skulderhøye og veier gjerne 10–12 kg. Tispene blir normalt 42–46 cm i skulderhøyde og veier gjerne 8–10 kg.

Opprinnelig er etnahund en jakthund som aktivt benytter både, syn, hørsel og lukt like aktivt når den jakter. Den har først og fremst vært benyttet til jakt på kanin, hare, fasan og rapphøne i vanskelig terreng, men den har også egenskaper til å jakte annet vilt. Jaktinstinktet er fortsatt sterkt, og den er lynhurtig og svært utholdende i sin jaktform (hetsjakt).

Rasen har også naturlige instikter som vakthund. I dag blir denne hunden først og fremst skattet som familiehund utenfor sitt naturlige habitat, men den har også mange egenskaper som gjør den ypperlig egnet innen en rekke former for hundesport.

Etnahund er en hunderase med sterk personlighet og stor egenvilje. Den er livlig, leken og snill og har et jevnt godt gemytt som familiehund. Den knytter sterke bånd til medlemmene familien og er gjerne reservert overfor fremmede, men normalt aldri aggressiv. Den trenger en tydelig, men varsom leder.

Etnahund er en sjeldenhet over hele verden. Kun noen få eksemplarer har blitt importert til Norge så langt. Den trenger ofte og regelmessig mosjon for å trives maksimalt. Rasen har få eller ingen arvelige helsemessige problemer, og pelsen krever kun moderat vedlikehold. Den er svært nøysom i kosten.

Historikk for Etnahund

Navnet «Cirneco» stammer fra de gamle grekernes betegnelse av Sicilia. Det hersker enighet om at etnahund må ha et felles opphav med podencoer og faraohund, men den er betydelig mindre enn disse, selv om utseendet forøvrig er nærmest identisk. Det eksisterer en teori om at disse hundene ble bragt til Sicilia og områdene rundt Middelhavet med fønikerne. Av type er den altså svært gammel, men som hunderase har den trolig oppstått i distriktet rundt vulkanen Etna. Akkurat når vet man ikke, men det finnes indikasjoner på at en slik liten «podenco» fantes der på 400-tallet før Kristus.

Størrelsen kan være en indikasjon på at typen har tilpasset seg et tøft liv i skråningene på vulkanen, idet mindre vekt gjør det lettere for hunden å ferdes i det bratte terrenget. Man antar derfor at den opprinnelig har vært større enn dagens hunder er.

Til Norge kom den første etnahunden i april 1998. Det var en finsk import. Det første kullet ble født her i januar 2000.