Finsk lapphund er en mellomstor spisshundrase som kommer fra Finland og har lange tradisjoner som vokterhund. På finsk heter den suomenlapinkoira.

Finsk lapphund er en middels stor og noe rektangulær spisshund, med kraftig benstamme og musklatur. Den har sterk rett rygg og dypt bryst, og svakt opptrukket buklinje. Hodet er relativt kort og kileformet, med tydelig markert stopp, stramme lepper og bredt ansatte mørke øynene som gir den et livlig utrykk. Relativt korte spisse stående ører, som luter litt framover og er bredt ansatte. Halen bæres ringlet over ryggen, men faller ofte ned når hunden står rolig.

Pelsen er relativt lang, rett, litt grove og står litt ut fra kroppen. Denne hunden skal ha såkalte bukser på bakbena. Den skal være funksjonell for arktisk klima. Myk og tett underull. Alle farger er tillatt, men grunnfargen skal dominere.

Hannene blir ca. 46–52 cm i skulderhøyde og veier gjerne omkring 20–22 kg. Tispene blir ca. 41–47 cm i skulderhøyde og veier gjerne 3–5 kg mindre.

Finsk lapphund er en utpreget brukshund, som egner seg ypperlig som gjeterhund i utmark, gårdshund. Den har stor arbeidskapasitet og tåler godt nordiske klimaforhold. Rasen er også en utmerket familiehund og kan godt benyttes i en rekke former for hundesport

Finsk lapphund er en energisk og meget modig hund, men også en rolig, avbalansert og trivelig hund. Den er alltid alert og vil vil varsle om noe skjer, men den står sjelden å skjeller. Den varsler om alt, men er som regel ingen vokter på grunn av dens tillit overfor folk. Den trenger godt med mosjon og trives best når den kan være mye ute, der den kan få utløp for all energien sin. Den er snill overfor barn og dyr.

Finsk Lapphund er en sunn rase. I forhold til lengden trenger den forholdsvis lite pelsstell. På sommeren er det svært viktig at de har tilgang til skygge og kaldt vann, det kan bli svært varmt for en hund som trives best i snø og kulde.

Historikk for Finsk Lapphund

Opprinnelig fantes det to varianter av denne hunden; en korthåret og en langhåret. Lapsk vallhund ble anerkjent som egen rase i Finland i 1966, samtidig som man forsto at variantene var såvidt forskjellige at man alt i 1970 bestemte deg for å dele rasen. Det ga opphavet til finsk lapphund, som altså har lenger pels og ellers også skiller seg gjennom å har lengre pels og på noen andre punkter.

Finsk lapphund er tradisjonelt en gjeterhund som samene benyttet til å vokte reinsdyrflokken med, spesielt mot ulv og bjørn. Hvor gammel den er vet man ikke, men det har en rekke ganger vært antydet at den var en direkte etterkommer av den opprinnelige lapphunden. Den er ikke særlig tallrik noen steder.