Briard er en fransk fårehundrase som nedstammer fra slettehunder (chiens des plaines) som på 1800-tallet gjetet og passet på bufe i traktene rundt Paris. I hjemlandet går den også under navnene berger de Brie (gjeterhund fra Brie).

Kjent som hunden Buck i serien "våre verste år"
Den ser litt lurvete ut, men er en arbeidsom og smart franskmann. Rasen stammer tilbake til 700-tallet. Briarden er en av de to beste tingene fra Brierregionen, det andre er brieosten. Under 1.verdenskrig hjalp briarden til med å finne sårede. De ble nesten utryddet i krigen, men heldigvis overlevde de såvidt og litt etter litt kom rasen tilbake enda sterkere.
De har bølgete, fyldig pels med kort underull og lang dekkpels. De har doble ulveklør bak, det er de små klørne som sitter litt høyere opp på bakbeina. Det gjør at de kan vende raskere når de gjeter. De har også en lang hale som er formet som en krok, kalt "crochet" Den utvikles ikke før ved 6-8 måneders alderen.
For at ikke pelsen skal få tover må den børstes en gang om dagen. Denne vakre hunden krever oppmerksomhet, den er veldig smart og enkel å trene, men det er viktig at den sosialiseres fra ung alder. Den liker å ha litt tumleplass rundt seg, og vil gjerne være med på det som skjer. Denne sjarmerende rasen er en utmerket familiehund.

Historikk for Briard

Rasen har røtter tilbake til franske fårehunder som levde på 700-tallet. Betegnelsen briard kommer fra den første beskrivelsen av disse hundene. På landbruksmessen i klosteret Rozier ble nemlig langhårede slettehunder i 1809 beskrevet som chien de berger de Brie (hund som gjeter fra Brie). Det fortelles bl.a. at USA's 3. president, Thomas Jefferson (1743-1826), holdt slike hunder. Ved en hundeutstilling i Paris i 1863, vant ei tispe som påminner om en briard Best in Show. Mot slutten av 1800-tallet ble slettehundene rundt Paris delt i to varianter, en langhåret og en korthåret. Sistnevnte fikk navnet beauceron. I 1888 skrev P. Mégnin, som var en fransk oppdretter fra L'Eleveeur, følgende om rasen: «Briard er en krysning mellom barbet og berger de beauce (beauceron). Briard utmerker seg gjennom dens lange, ullne pels.»

Rasen ble første gang registrert i 1885, hos Livre des origines français (fransk kennelklubbs avlsregister). Den første standarden stammer fra 1897 og var et produkt av Club français du Chien de berger (raseklubb). Denne standarden beskrev en variant med tykk ullen pels og en annen variant med geitelignende pels. Sistnevnte var den som til slutt vant fram og er den pelstypen som i dag beskrives i standarden for rasen, bl.a. av FCI.

De første briarder i Norge ble importert hit fra England av Wera og Rodi Hübenthal i 1975. Det var en hannhund og ei tispe. Det første valpekullet, 10 i tallet, så dagens lys på høstparten i 1977. Halve kullet var sort, den andre halvdelen fawn (lysebrun). Raseklubben, Norsk Briard Klubb (NBrK), ble stiftet på et møte den 17. september 1980, etter initiativ fra nettopp Wera og Rodi Hübenthal.