Beagle er en middels stor hunderase og en drivende jakthund som er avlet med tanke på harejakt. Rasen ligner utseendemessig på en Foxhound, men er mindre, har kortere ben og mykere ører. Beagle–rasen stammer opprinnelig fra Storbritannia.

annonse

annonse

annonse

eagle ligner på Foxhound, men den er betydelig mindre og har kortere ben. Pelsen er glatt og blank uten underull. Den mest typiske fargen er rødbrun med sort sadel og hvite tegninger på snuten, halsen, brystet, buken, nedre del av lemmene og haletippen (det siste obligatorisk). Tofarget brun/sort og lysbrun/hvit er også vanlig, men leverfarget/hvit er ikke ønskelig. Skulderhøyden er normalt 33-41 cm.


Beagle ble opprinnelig avlet for jakt på hare og kanin, men den har også glimrende egenskaper som jakthund på rev, rådyr og annet småvilt. Den kan brukes både i flokk (som såkalt packhunter - se hetsjakt og parforsejakt) og alene. Førstnevnte jaktform er imidlertid forbudt i mange land, blant annet i Norge. I senere år har rasen på grunn av sin hendige størrelse og usedvanlig godt utviklede luktesans også blitt svært populær som tolltjenestehund og politihund. Beagle er også en flott familiehund og en populær utstillingshund.


Beagle har normalt et svært vennlig vesen og passer godt som familiehund, spesielt i en aktiv familie. Den regnes også som et godt valg for en barnefamilie. Den har jaktinstinkt og vil jage om den kommer løs. Den trenger også oppgaver og mye mosjon for å trives godt. Pelsstellet er minimalt om kostholdet er godt. Om det jaktes med den må også potene vedlikeholdes.

Allerede før vår tidsregning beskrives en liten jakthundrase med lange ører, som "syngende" oppsporet, jaget og drepte småvilt, mens jegeren fulgte den til fots. Denne beskrivelsen passer fint til Beaglen, som brukes mye til harejakt-mest i England, ofte i grupper eller packs, som det heter, på 20-40 hunder.

Egner seg ikke i leilighet da den lager mye lyd, men den er flink med barn  og er familiekjær, hengiven, morsom og en glad hund.

Tegneserien Snoopy er en beagle.

Historikk for Beagle

Når Normannerne for snart 1000 år siden inntok England, hadde de med seg en stor jakthundrase, som kunne minne om dagens blodhund. Denne ble krysset med andre raser, noe som fikk stor innvirkning for de britiske hound-rasenes utvikling, der Beaglen er den minste. Man vet at senere i Beaglens utvikling at forskjellige Terriere og andre hounds, som Harriers og Foxhounds, vært med på å forme størrelsen og utseendet på den Beaglen vi har i dag. Først rundt år 1500 dukket navnet Beagle opp. Før det, har rasen blitt kalt for for eksempel Kennettys. Men felles for både tidligere og nåtidens navn er at alle betyr "Lille". Det britiske kongehuset har gjennom flere hundre år vært kjent for å holde Beagle-packs. Helt tilbake til Henrik VIII vet man at det har vært holdt kongelige Beagle-packs. Derimot var disse Beaglene ofte veldig små, såkalte pocket Beagles. Elizabeth I skal ha hatt noen Beagler som var så små at de kunne gjemme seg i skaftene på hanskene hennes. Disse Beaglene var nok mest til pynt selv om de sikkert hadde godt jaktinstinkt. På starten av 1800-tallet sank Beaglens popularitet en god del, når det ble moderne å jage rev med litt større hunder. Etter hvert tok populariteten seg litt opp igjen og i dag er det 74 Beagle-packs spredt over England og Wales. En del av dem finnes på colleges der man kan studere hundene, ta del i stell og trening av dem og delta i jakt.

USA er også et tradisjonsrikt Beagle-land. Det antas at hundene kom med kolonistene og senere med emigrantene fra England som hadde råd og mulighet til å ta med hunden sin. Det var spesielt under verdenskrigene Beaglen-bestanden ble større, fordi det under krigene var vanskelig å skaffe mat til alle packsene i England.