Dunker er en middels stor norsk drivende jakthundrase som stammer fra midten av 1800-tallet.

annonse

annonse

annonse

Dunkeren er en middelstor og rektangulær hund, som skal være sterk, men ikke tung. Hodet skal ha god lengde og skallen skal være svakt hvelvet med markert nakkeknøl og tydelig, men ikke markert stopp. Ørene er middels høyt ansatt og hengende. Øynenes iris kan ha forskjellige farger hos droplete (gråskimlete) hunder. Middels lang hale, som bæres rett eller svakt hevet. Pelsen er rett og stri, tett og ikke for kort. Fargen skal være svart og blakk med hvite avtegninger eller droplet (gråskimlet) og blakk med hvite avtegninger. Overveiende svart eller hvit farge og for varme brunfarger er uønsket. Høyden for hannhunder skal være 50-55 cm, og for tisper 47-53 cm.

Dunkeren er en drivende halsende jakthund som brukes til jakt på hare, rev og gaupe. Den er energisk og utholdende, og samarbeider nært med jegeren og har tydelig los og ofte stor aksjonsradius. Jegere forteller at rasen har spesielt hardføre poter, som godt tåler is og sørpe. Den kan derfor ofte fortsette jakten der andre må melde pass.

Dunkeren er en selvstendig, hardfør og robust brukshund med behersket gemytt. Den har stor jaktlyst og trenger regelmessig og nok mosjon for å trives. Rasen er ikke egnet for nybegynnere og kan ikke anbefales som familiehund for passive familier. Den fungerer imidlertid godt ellers sosialt.

Pelsen trenger jevnlig vedlikehold.

Historikk for Dunker

Dunkeren er oppkalt etter kaptein Wilhelm Dunker, som i første halvdel av 1800-tallet krysset ulike støverraser. I 1902 ble «Specialklubb for Norske Harehunde» stiftet. Samme år ble harehundene delt i to hovedgrupper som vi i dag kjenner som dunker og hygenhund. I den store gruppen av dunkerhunder inngikk en rekke lokale harehundstammer fra ulike kanter av landet. Avlsgrunnlaget er derfor både bredt og uensartet.

Under andre verdenskrig var det liten etterspørsel etter dunkervalper og vanskelig å opprettholde en planmessig og kvalitetspreget avl. I åra etter krigen steg imidlertid interessen for rasen igjen. Den holdt seg oppe fram til 1970-tallet, da konkurransen fra utenlandske harehunder førte til at interessen igjen sank merkbart.

De siste årene har avlsrådet for dunker i samarbeid med Norsk Kennel Klub startet et program med innblanding av hamiltonstøver, hygenhund og finsk støver for å bidra til et større genmateriale i rasen.