Westfalsk Dachsbracke er en liten, kortbeint sporhund. Rasen har sitt utspring fra Westfalen, en region i Tyskland. Dachsbracke ble brukt i Sverige for å utvikle rasen Drever.

Drivende hunder er en gruppe jakthunder som er særskilt godt utrustet for å spore vilt. De har mindre kontakt med jegeren under jakten enn støtende hunder og fuglehunder har, og kan i visse tilfeller slå ut på lange drev når de sporer eller har los. Overvær er bare viktig når hunden kan etablere synskontakt med viltet.

Drivende hunder kan også videre inndelses i flere undergrupper, blant annet som drivende hihunder og hetsende hunder. I tillegg kommer gruppene i FCI-systemet nedenfor.

Når hunden finner et interessant spor og begynner å nærme seg viltet, som gjerne ligger og trykker i nærheten, begynner den gjerne å småbjeffe (støte på fot). Kommer hunden nær nok, vil viltet ta til flukten. Dersom hunden ser viltet når dette skjer, setter den gjerne i et høyt vræl (beskrik) og renner etter. Viltet vil som regel alltid klare å komme ut av synsranden for hunden, som tar opp forfølgelsen via sine sporegenskaper, hele tiden halsende. Dette kalles å ha los, idet hunden tilkjennegir hvor den er slik at jegeren kan følge med/etter. De mest energiske hundene kan holde en slik jakt gående i flere dager.