Engelsk setter tilhører de eldste stående fuglehundene man kjenner til og noen mener de fantes i England alt på 1500-tallet.

Hvis eleganse er en britisk egenskap må det gjelde denne setteren. De er vakre å se på, er atletiske og så er de så glade og lekne hunder.
Engelske jegere ville ha fuglehund og følgesvenn så for ca.300 år siden, kombinerte de ulike spanielrasene og de utviklet en hund som tar stand under jakt. Det elegante utseende er laget for jakt, den lange halsen og den dynete pelsen er de tydeligste kjennetegnene. Pelsfargen kalles belton, etter byen Belton i England. Valpene fødes hvite så får de fargeflekker etterhvert. De klarer seg i ulike omgivelser bare de får nok mosjon. Den lange pelsen må børstes hver andre dag. Selv om de er blant de snilleste setterne har de jakt i blodet og de kan være sta. De trenger noen som kan få ut de beste sidene demes. De er følsomme og de liker ikke å være alene, de vil være sammen med mennesker. De er noen flotte familiehunder, men kan være redd for livlige barn. De er avlet for å jobbe sammen med mennesker og de er en god følgesvenn. Noen kan være litt sjenerte men de er som sagt flotte familiehunder som forsøker å gjøre alle til lags, så de fungerer best i familier som forstår følsomheten deres.

Historikk for Engelsk Setter

Engelsk setter er den eldste av setterene, og noen mener den fantes alt på 1500-tallet. I 1576 skrev Johannes Caius om en spesielt langbent hund som ble benyttet til å jakte rapphøns i boka si om «English Dogges». Denne hunden tok stand og markerte fuglens posisjon, i motsetning til mer kortbente spaniels som snarere jaget fuglen inn i nett. Dette er trolig den første beskrivelsen man har av en setterlignende hund, men det er lite trolig at den kan kalles engelsk setter. Det er mer trolig atdenne rasen først oppsto noe senere, kanskje omkring år 1700.

Opprinnelig ble det brukt til nettjakt på fugl. Den gikk lenge under navnet laverack setter, oppkalt etter Edward Laverack (trolig 1800-1877, men kildene varierer noe) som gjennom innavl og kryssavl (trolig med spansk pointer og diverse spaniels) forbedret rasen under en 50-års periode på 1800-tallet. Den første utstillingen med engelsk setter ble holdt ved Newcastle i 1859. Den nye typen ble akseptert av The Kennel Club i 1873. Som sådan ble rasen eksportert til Frankrike i 1879, og den første raseklubben ble etablert i 1891.

Engelskmenn skiller mellom vanlig engelsk setter (også kalt laverack setter) og såkalt working setter (også kalt llewellin setter). Llewellin setter er en slags arbeidshund, formet av Richard Purcell Llewellin (1840-1925) med basis i førstnevnte type.