Irsk rød og hvit setter stammer fra Irland og er i likhet med irsk setter en stående fuglehund av settertype.

Irsk rød og hvit setter ligner de andre setterene av type, men den var trolig opprinnelig noe mindre enn de engelske. I dag er de omtrent like i størrelse. Dette er en middels stor, langhåret og harmonisk bygget fuglehund. Den har god reisning og virker edel, og gi inntrykk av evne til stor fart og utholdenhet.

Irsk rød og hvit setter skiller seg fra andre settere gjennom å være hvit med røde tegninger. Pelsen er lang og glatt. Kort og fin på hodet og framsiden av beina, middels lang ellers på kroppen, og lang og fin på baksiden av beina. Undersiden av halen og buken skal ha såkalt fanepels (lang). Foran i brystet er også pelsen noe lengre enn ellers og silkeaktig.

Kroppen er middels lang og brystkassen skal ikke være for bred, men dyp. Kort rygglinje og bred og lett velvet lende. Hodet skal være høyere enn bred og ha tydelig markert stopp. Hannene veier typisk 20-25 kg, mens tispene gjerne er noe lettere.

Skulderhøyden varierer normalt fra ca. 57-66 cm. Hannene skal være ca. 62-66 cm høye, mens tispene skal være ca. 57-61 cm høye. Vekten varierer, men ligger gjerne i området 16-25 kg.

Det sies at irsk rød og hvit setter er en mer utpreget jakthund enn irsk setter. Den egner seg ypperlig til jakt på fugl i åpent terreng. Den skal også være en stabil og vennlig familiehund, og en meget sjelden og spennende utstillingshund.

Historikk for Irsk rød og hvit Setter

Irsk rød og hvit setter er den minst kjente av setterene, men rasen er trolig den eldste av de to irske settertypene. Den er også den opprinnelige fuglehunden. Den er altså opphavet til alle fuglehunder i dag. Man antar at rasen oppsto mot slutten av 1600-tallet. Da den røde setteren dukket opp et stykke innpå 1800-tallet ble det først endel forvirring omkring fargen. Den røde setteren ble så poplær at den røde og hvite holdt på å dø ut mot slutten av 1800-åra, men på 1920-tallet ble det satt inn krefter for å redde rasen, som i 1944 ble regnet som restituert og fikk sin egen raseklubb. Rasen må imidlertid regnes som svært sjelden i store deler av verden.