Pointer, også kalt engelsk pointer av mange, er en klassisk britisk stående fuglehund og en ypperlig jakthund. Den ble endelig formet i Storbritannia, men mange mener at opprinnelsen sto i Spania.

annonse

annonse

annonse

Pointer er en utpreget og svært energisk jakthund på fugl, men rasen utgjør også en god familiehund for folk som er glade i å ferdes mye ute i friluft. som jakthund er den først og fremst skattet for fuglejakt i åpent terreng, f.eks. til rypejakt. Fra gammelt av jaktet den ofte i samarbeid med en retrievere, som gjerne fungerte som apportør.

Pointeren er i dag en allsidig hund som behersker det meste, fra apport til skogfugljakt og naturligvis den klassiske høyfjellsjakten.

Pointer er kjent for å ha et godt og stabilt gemytt, og egner seg derfor godt som familiehund. Den er svært aktiv og trenger ofte og mye mosjon for å trives. Den kan være litt kjenslig for kulde, sludd og regn, så lenge den er i aktivitet er dette ingen problem. Ved pauser og ingen/liten aktivitet under disse forhold utendørs, kan et varmedekken være greit. Imidlertid kan det nevnes at pointeren absolutt er en vinterhund, med høy premieprosent på fuglehundprøver vinterstid, også flere ganger NM vinner på vinterprøve. Dog er det en korthåret rase med de ulemper og fordeler det medfører. Pelsen kan gjerne børstes på ukebasis, forutsatt at den ellers er i skikkelig hold.

Historikk for Pointer

Pointer antas å nedstamme fra spanske pointere som fantes på midten av 1600-tallet. Det er usikkert når pointerene kom til Storbritannia, men på 1700-tallet drev engelske oppdrettere med kryssavl av pointere og en rekke andre hunder. Man tror at dette dannet grunnlaget for den engelske rasen. Man mener å vite, gjennom historisk og anatomisk evaluering, at både blodhund, foxhound, greyhound og bullterrier ble benyttet for å skape den engelske pointeren (Cavanaugh,1997). Noen hevder også at det på 1800-tallet ble krysset inn linjer fra franske og italienske bracker, noe endelig resulterte i den hunden vi kjenner i dag.

Innslagene av raser nevnt ovenfor kan være mer offer for tilfeldigheter enn systematisk avl, men dette kjenner man ikke rekkevidden av i dag. Et unntak er foxhound, som man vet ble planmessig brukt for å oppnå et mer edelt utseende på rasen. Men det skal finnes linjer som ikke ble «infisert», spesielt i Skottland.

Det er alminnelig å tro at pointeren ble med engelske offiserer tilbake etter deres deltagelse i den spanske arvefølgekrigen i 1704 (ved Lord Peterborough). William Arkwight (The Pointer and his Predecessors, 1901) la ned hele sitt liv i pointeren og er høyt aktet i pointerkretser som den moderne pointerens stamfar. Den første raseklubben ble dannet i 1891.

Det registreres rundt 300 valper årlig i Norge, noe som gjør pointer til en forholdsvis liten hunderase i fuglehundsammenheng. Men til tross for at pointeren er liten i antall, så hevder den seg meget godt i konkurransesammenheng.