Borzoi (Russkaya Psovaya Borzaya) tilhører myndene og er i Norge også kjent som russisk ulvehund. Den tilhører de nordlige mynderasene og er utvilsomt en av verdens vakreste hunder. Den er også en av de største myndene.

annonse

annonse

annonse

Borzoi betyr "rask" på russisk, og det stemmer godt for denne rasen er laget for fart. Den har utholdenhet, raske starter, raske vendinger og kjappe stanser.
Rasen er veldig pen og elegant, grasiøs og atletisk. Det er en praktfull hund, den er rett og slett hundeverden sin supermodell.
Borzoi eller russisk ulvehund ble avlet frem for jakt. I sin rasegruppe er irsk ulvehund den høyeste men borzoien kommer på andre plass. De har flere egenskaper som gjør den til en god jeger. De har et langt og smal hode og har et synsfelt på 270 grader. De har lang og tett pels som har flere lag, og de kan også ha krøller. De er raske og målbevisste under jakt men er lydige og lojale i hjemmet. Borzoien er en kjærlig hund og passer perfekt for familier. Stille, rolig og følsomme hunder med et flott lynne. Hjemme ligger de og slenger nesten som pynt. Elegante sofagriser, drapert over sofaen. De kan være reserverte og passer ikke til familier som reiser mye. De trenger og vil ha samspill med mennesker, de er meget lojale familiehunder. De trenger en del mosjon, gjerne også få løpe fritt i inngjerdet område. Når man går på tur må de gå i bånd, ellers stikker de gjerne av. De bør børstes et par ganger i uken, ellers får de floker i underpelsen og de røyter også en del. Vær tålmodig når du trener en borzoi, du må huske på at dette er en sighthound så de kan fort jage en rask gjenstand. Derfor blir rasen ofte brukt i sporten Lure Coursing i Norge og utlandet, som er en form for hundesport, der hundene jakter på en falsk hare rundt på en bane.

Store hunder blir gjerne ikke så gamle som små, men denne rasen kan bli opp til 10-12 år gamle og gjerne eldre.

Rasen er opprinnelig avlet til hetsjakt på ulv, hare og rev. Slik jakt foregikk gjerne tilsammen med jegere til hest. I dag skattes rasen imidlertid først og fremst som en sosial og kjærlig familiehund, men den er også en hyppig gjest å se på hundeutstillinger verden over. Også i Norge.

Borzoi er en typisk mynde på alle måter. Noe reservert overfor fremmede og skeptisk til nye ting og hendelser. Den regnes som intelligent og lettlært, og svært hengiven overfor sine egne og deres nærmeste venner. Lydighetstrening bør foregå etter prinsippet om gjensidig respekt mellom hund og eier, da disse hundene har et sart sinn. Borzoi er snill mot barn, men liker ikke bråk og støy rundt seg. Den passer derfor best i familier med litt større barn. Den regnes som rolig og avbalansert, nærmest tilbakeholden, men i en presset situasjoen vil den forsvare både seg selv og sine eiere.

Rasen kan være sensitiv for magedreining og trenger et sunt og næringsrikt kosthold for å forebygge, gjerne gjennom flere daglige måltider. Pelsen er middels krevende.

For mere informasjon om rasen kan man gå på www.borzoiutvalget.com

Historikk for Borzoi

Disse storvokste og praktfulle hundene ble i lang tid skattet av det russiske aristokratiet for sin skjønnhet og sine jaktevner. Russland er da også regnet som både rasens opprinnelsesland og hjemland.

Til mynde å være er den ikke spesielt gammel. Mange tror rasen kom til Russland fra det gamle Arabia på 1600-tallet. Russerne selv hevder at den trolig nedstammer fra chortaj, som er en annen russisk mynde. Det er imidlertid mer sannsynlig at borzoi, chortaj og polsk mynde har en felles forfar, siden alle plutselig dukker opp i historiske kilder fra 1600-tallet. Navnet «borzoi» oversettes direkte som «rask som vinden» og kommer av det russiske «Borzaja Sobaka». På russisk kalles denne hunden «Russkaya Psovaya Borzaya», som rett og slett betyr russisk langhåret mynde. Dagens hunder er trolig også iblandet linjer fra kaukasisk mynde, som stammer fra områdene rundt Krim og foten av Kaukasusfjellene.

Den tidligst kjente beskrivelsen av en borzoi stammer fra 1650-tallet. Etter første verdenskrig og den russiske revolusjonen ble rasen nærmest utryddet. Hundene kom til England i ca. 1887, fra den berømte Perchinokennelen, som tilhørte Storhertug Nikolai Nikolaievitch av Russland] Det engelske oppdrettet av ble grunnlagt på 1890-tallet og var ledet av hertuginnen av Newcastle.

Den første rasestandarden (russisk) for rasen ble publisert i 1951 og var basert på kritikker av mer enn 700 mynder i årene 1946-1950, gjort av eksteriørdommer Constantin Esmont og hans kollega A. M. Lerkhe. Rasen aksepteres av FCI.