Denne rasen er en gjeterhund fra Portugal. I Norge kaller vi den derfor for Portugisisk gjeterhund, men det opprinnelige navnet er Cao da Serra de Aires. Det er en halv meter hund, og under all pelsen skjuler det seg en intelligent hundehjerne og en utholdende kropp, som sammen har et stort bruksfelt.

annonse

annonse

annonse

Dette er en rase du ikke ser hver dag, med mindre du bor i Portugal. Rasen har lang pels uten underull. Hårene er mellomgrove, slik som hos geiter. Pelsen er derfor lett å stelle, selv om det ikke ser slik ut. Det gjelder derimot ikke ved 9-15 måneders alder. Da slipper den nemlig valpepelsen, og det er mye jobb med børsting. Den bør da børstes hver dag, med mindre du ønsker et teppe av hår i huset. For en voksen hund holder det med gjennombørsting en gang i uken. Rasen forekommer i flere farger. ”Black and tan” er den vanligste, men det finnes også gul, ”fawn”, kastanjebrun, brungrå, grå og ulvegrå.

Den Portugisiske gjeterhunden er blitt formet av den skarpheten og ensomheten som rår på Alentejan-området. Rasen er livlig, meget intelligent, og gir et inntrykk av å være utholdende og oppmerksom. Den er veldig hengiven mot sin leder og familie. På grunn av mistilliten og den skye oppførselen den har til fremmede, er det viktig at oppdretter og eier sosialiserer hunden i tidlig alder. En godt sosialisert Portugisisk gjeterhund blir en eksepsjonell lagkamerat og en fin familiehund.

Disse hundene er gjeterhunder med kvalitet, og det gjør at de også passer godt til urbane aktiviteter som lydighet eller agility, i tillegg til gjeting. Dette er en hund som ikke tar til takke med å lufte seg ute på terrassen. Den trenger morsjon både fysisk og psykisk. Er du kun ute etter en selskapshund, er ikke dette rasen for deg.. Hunden er opprinnelig en arbeidshund, og trives også best med å bli brukt. De egner seg godt for, gjeting, lydighet og agility. De er raske, ivrige og intelligente, og kan derfor også oppnå gode resultater. Som gjeterhund ble den ikke bare brukt til gjeting av sau, men også storfe, gris og hest.

Historikk for Portugisisk Gjeterhund

Denne hunden er for alt vi vet ihvertfall 100 år gammel. Portugisisk gjeterhund finner sitt opphav i de gamle gjeterhundrasene. Det kan du nesten se med det blotte øyet hvis du ser på raser som Briard, Bergamasco, Gos d’Atura o.l.

Navnet på rasen (Cao da Serra de Aires) kommer fra Monte da Serra de Aires, som er en gård like ved fjellet Serra i Alentejo i Sør-Portugal.

Forskere er ganske sikre på at rasen er en krysning mellom Briard og lokale fjellhunder. De tror det er brukt raser som likner Pyrenéisk gjeterhund og kanskje også Katalansk gjeterhund. Dette ble gjort på 1890-tallet av greven av Castro Guimarães, som eide Serra de Aires fjellet på den tiden.

De ble brukt som arbeidshunder i alle år, men det var først på 1930-tallet det ble skrevet en rasestandard. Hunden var fattige gjeteres høyre hånd i mange år, men på 1970-tallet var rasen nesten utryddet. Heldigvis fikk oppdrettere øynene opp for rasen, og den er nå på vei oppover igjen.

Rasen er nesten ukjent utenfor Portugal, men den rufsete hunden er et dyr med mange egenskaper, og er verdt mer internasjonal blest.