Irsk ulvehund (ig. Cu Faoil) tilhører myndene og er en kjempestor hetsende jakthundrase, viss røtter stekker seg mot år 1 e. Kr. Den er en av verdens største hunderaser, opprinnelig avlet for å jakte ulv. Irsk ulvehund er Irlands nasjonalhund.

annonse

annonse

annonse

Ulvehunden er en meget storvokst hund, som i noen tilfeller kan måle 1 meter i skulderhøyde. Slik høyde er imidlertid ikke vanlig. En hannhund på 85 cm eller mer blir normalt regnet som stor. Tispene skal være minimum 71 cm i mankehøyde og veie minst 41 kg. Hannene skal være minimum 79 cm og veie minst 54,5 kg.

Historisk sett hadde trolig disse hundene kort pels. Først i 1841 hører vi om en stor hunderase med krøllet myk pels i de skriftlige kildene. I dag er pelsen mer stri og hard på kroppen, bein og hodet, og særlig stri og lang over øynene og under haken. Fargene kan være tigret (brindle), rød, svart, helvit, gul, eller enhver farge som finnes hos skotsk hjortehund.

I dag skattes ulvehunden først og fremst som en ypperlig familiehund, som også ofte er å se som utstillingshund. Noen har også med stort hell brukt denne store kraftige hunden som kløvhund. Irsk ulvehund ble trolig opprinnelig avlet for hetsjakt på ulv og annet storvilt, og til tross for den enorme størrelsen er dette en meget hurtig og forholdsvis utholdende hund.

Irsk ulvehund er en gomodig og meget tålmodig kjempe, en prima hund for barnefamiler når plassen tillater det og så lenge man ikke glemmer at dette er et meget stort og kraftig rovdyr. Den er lojal som få og hengiven overfor de den kjenner og liker, men ofte litt reservert og avmålt overfor fremmede. Den er er også en habil vakthund, selv om ikke dette er dens naturlige virke.

I hjemmet gjør den typisk meget lite av seg, fordi den er så rolig og harmonisk. Pelsen trenger stell på ukebasis, men må regnes som enkel å stelle. Utrolig nok er denne kjempen av en hund heller ikke så glupsk i matveien som man kanskje kunne forvente, selv om nok dette har stor sammenheng med hvor aktivt den lever. Som sådan trenger den verken mer eller mindre mosjon enn hunder flest, men den trives med å få løpe ut skikkelig en gang i blant. Rent klimamessig ser den også ut til å tåle norske forhold godt, så lenge snødybden vinterstid ikke blir for stor. Med en slik tyngde faller den da lett igjennom.

På grunn av rasens enorme proporsjoner og anatomi er den kjent for lett å få magedreining om man ikke tar nødvendige forholdsregler. Den trenger et sunt og ernæringsrikt kosthold, beregnet på hunder. Den bør få minimum 2 måltider for dagen, gjerne 3 om det er mulig. Trening og anstrengelser må ikke skje tett opp til måltidene.

Historikk for Irsk Ulvehund

Rasen kommer fra Irland og har oppsto trolig f. Kr. Kelterne kalte denne hunden Cu Faoil. P.g.a. massiv eksport til mange lands konger og statsoverhoder, ble rasen for en tid forbudt å holde for andre enn de mektige og rike. Det ble nesten dens bane. I først halvdal av 1800-tallet var rasen nesten utdødd. En offiser med navn G. A. Graham (kaptein) reddet rasen, i nært samarbeid med major Garnier. De beste tispene ble paret med bl.a. grand danois, skotsk hjortehund og borzoi for å finne tilbake til ulvehundens opprinnelige form og størrelse. I 1881 hadde dette avlsarbeidet ført frem til den rasen vi nå kjenner som irsk ulvehund

Første gang vi hører om irske ulvehunder i skriftlige kilder er i et brev fra Symmachus til sin bror Flavianus skrevet i år 39 e.Kr. Han takker for de 7 ulvehundene han hadde mottatt (fra England). I år 391 f. Kr. skal flere eksemplarer ha blitt sendt til Roma, hvor alle romere «fikk beskue dem i beundring». Hvorvidt vi snakker om ulvehund eller greyhound er uklart, men hundene var trolig korthårede.

I sagalitteraturen fra 900-tallet finner vi også en ulvehund omtalt. Denne har navnet «Samr» og ble gitt i gave til Gunnar fra Lidarene. Giveren sa til Gunnar idet han gav han hunden, som forresten blir beskrevet meget likt rasen slik den er i dag i Njåls saga:

«Jeg vil gi deg tre gode ting: Gullring og en kappe som Myrkjartan ira-konge har eiet, og en hund som jeg fikk i Irland. Han er stor, og ikke dårligere følge enn en djerv mann. Manns vett har han også, og han skal gjø på hver mann som er din uvenn, men aldri på dine venner. Han ser på hver en mann om han vil deg vel eller ille, og han vil legge livet til for å være deg tro. Denne hund som heter Samr.»