Whippet er en engelsk mynde som på 1800-tallet ble en populær veddeløpshund blant den engelske arbeiderklassen, som ikke hadde økonomi til å holde greyhound.

annonse

annonse

annonse

Whippet er en liten, men kraftfull og høyreist hund med flotte proporsjoner og lange, muskuløse vakre linjer. Dens anatomiske eleganse og grasiøsitet utstråler en perfeksjonisme som utvilsomt bare få hunder kan sidestilles med. Pelsen er kort og glatt og kommer i mange farger og fargekombinasjoner. Hannene skal i følge standard være 47-51 cm i mankehøyde, og tispene 44-47 cm høye. I dag ligger mange whippets i øvre del eller noe over denne skalaen.

Hunden er opprinnelig avlet for hetsjakt på hare og annet småvilt, men ble tidlig den engelske arbeiderklassens «veddeløpshest». I dag er rasen først og fremst en god familiehund, selv om både hundeveddeløp og lure coursing er populært. I de senere år har rasen også vist seg ypperlig egnet som terapihund, spesielt i USA.

Whippet er skapt for jakt og fart, men er normalt en svært rolig og harmonisk hund, som er både hengiven og barnekjær. Den kan være litt reservert overfor fremmede, og den liker ikke ståk og støy. Rasen har dessuten en praktisk størrelse. Dette er en meget renslig hund.

Whippet er en svært sosial rase som trives dårlig alene hjemme. Pelsen børstes 1-2 ganger i uken med en myk børste.

Historikk for Whippet

Rasen er omtalt alt på 1600-tallet, men regnes ikke for å ha blitt etablert skikkelig før omkring midten av 1800-tallet. Den ble anerkjent som egen rase av American Kennel Club i 1888, men først i 1891 av The Kennel Club i Storbritannia.

Det finnes flere eksempler fra historien på små greyhoundlignende hunder, helt tilbake til romertiden, som hundene på statuen som ble funnet i ruinene av Pompeii. Rasen ble imidlertid egentlig skapt av nordengelske kullgruvearbeidere på 1700-tallet.

Opprinnelsen er ikke helt fastslått, men den antas å ha blitt krysset frem med bruk av småvokste greyhounder og 2-3 forskjellige langbente terrierraser. Senere fattet også den engelske overklassen interesse for denne lille hunden og krysset inn italiensk mynde, noe som ga den dagens form og fasong.

I England gikk den lenge under tilnavnet «the poor man's race horse», fordi arbeiderne der var like spillegale som overklassen, men de rådet ikke over de samme økonomiske ressurser. Greyhound var for kostbare, både å holde og å anskaffe. Den lille whippeten var langt rimeligere på alle måter, men allikevel nesten like rask som greyhound og derfor like velegnet til veddeløp.