Dogo canario er en sterk og selvsikker rase som er meget trofast mot sin eier og familie, dette er opprinnelig en vakt og kveghund fra Spania. Rasen passer utmerket som vakthund, men er også velegnet som utstillingshund, tjeneste og familie/selskapshund. Rasen er terratorialsk og rolig og knytter raskt sterke bånd til sin eier og familie. Rasen egner seg for hundevandte.

annonse

annonse

annonse

Helhetsintrykk: En molosserhund av middels størrelse, harmonisk og rektangulært bygget. Den er robust og velproporsjonert, av atletisk bygning. Kroppslengden er større en skulderhøyden, noe som er mest utbredt hos tispene.

Temperament: Hunden virker rolig, med ett oppmerksomt blikk. Den er spesielt egnet som vakthund og tradisjonelt til å drive og styre kveget. Den har et likevektig temperament, og er meget sikker på seg selv. Den gjør mørkt og dypt. Den er fredelig og vennlig i familien, meget sterkt knyttet til sin herre, men mistroisk over for fremmede. Uttrykket er meget selvsikkert og fornemt og litt ”fjernt”. Når hunden er oppildnet, er holdningen meget fast, og blikket vaktsomt.

Hode: Det er massivt, kortskallet og virker kompakt, dekket av slapp og løs hud. Hodet har form som en lett langstrakt terning. Forholdet mellom nese og skalleparti er 60-40%. Skallens bredde er 60% av hodets totale lengde.

Skalle: Lett konveks på langs og på tvers, med nesten flat panne. Bredden er meget nær det samme som lengden. Kinnbena er markerte med kraftig utviklet tinning- og kjevemuskulatur, men ikke fremspringende. Nakke knuten er kun lett markert.

Stopp: Markert, men ikke steil. Pannens midtfure er markert og når 2/3 opp over skallen. Skallens og nesepartiets overlinjer er parallelle, eller lett konvergerende.

Nese: Bred og kraftig, og pigmentert med sort. Den ligger på linje med neseryggen. Øverst fortil ligger nesen en smule bak leppenes forkant. Neseborene er store og tillater god trekking av været.

Neseparti: Ikke så langt som skallen, normalt 40% av hodets totale lengde. Bredden svarer til 2/3 av skallens bredde. Meget bred ved basis, lett avtagende utetter. Neseryggen er flat og rett, ikke buet.

Lepper: Overleppene er hengende uten overdrivelse, og danner en omvendt V, der de møtes i front. Leppenne er lett divergerende. Innsiden er mørk.

Kjever og bitt: Bittet er saksebitt. Tangbitt tillates, men er ikke ønskelig, da det forårsaker slitasje på tennene. Lett underbitt er tillatt. Tannrekken er meget bred ut fra hjørnetennene. Tennene er kraftige, og meget solid innsatt i kjeven. Molarene er store, fortennene små. Hjørnetennene er kraftig utviklede, og solid innsatt.

Øyne: Lett ovale, middels store, plassert med god bredde, verken dyptliggende eller utstående. Øyeranden er sort og ligger godt inntil, aldri hengende. Fargen svinger fra mørk brun til mellombrun, alt etter pelsfargen. Aldri lyse øyne.

Ører: Middels store, godt bredt ansatte, med kort fin pels. De faller naturlig ned langs hodets sider. Hvis ørene er foldede, bæres de som rosenører. Ørets basis ligger en smule over øyehøyde. Meget høyt ansatte, flate ører er atypisk. I land hvor ørene er tillatt kupert, bæres ørene rett oppstående.(NB! Kupering er forbudt i Norge, Sverige, Danmark.)

Hals: Litt kortere enn hodets totale lenge. På undersiden er huden løs og bidrar tildannelsen av en smule løs halshud. Halsen er massiv og rett, nærmest sylinderformet, og meget muskuløs.

Kropp: Lang, bred og dyp, i det lengden er 18-20% større enn skulderhøyden. Forskjellen er mest utpreget hos tisper. Flankene er ikke særlig markert.

Overlinje: Rett, uten avgivelser fra en rett linje, understøttet av en velutviklet muskulatur, som ikke er så synlig. Lett stigende fra manken mot krysset. Den skal verken være hengende eller krum.

Kryss: Middels kraftig, bredt og avrundet. Det skal ikke være langt, da dette vil begrense bevegelsene. Tisper har normalt et bredere kryss.

Meget romslig, med meget mark muskulatur. Bør som et min nå ned til albuene., sett fra siden og forfra. Brystomfanget svarer normalt til skulderhøyden pluss 45%. Ribbenspartiet er godt hvelvet. gjennomsnitt brystomkrets er 88 cm.

Underlinje: Godt opptrukket, aldri hengende.

Hale: Tykk ved roten, avtagende mot halespissen, og bør ikke nå lenger enn til haseleddet.. Middels høyt ansatt. I aksjon er den løftet i sabelform, ikke opprullet eller så høyt som til rygglinjen. I ro henger halen rett ned med en lett bue ved spissen.

Skuldre: Godt skråstilte

Forben: Velvinklede, med skråttliggende overarmer og velstilte, rette og loddrette underarmer. Kraftig benstamme og god muskulatur.

Albuer: Skal ikke ligge for tett inntil kroppen, eller dreie ut. Avstanden fra albue til bakken svarer normalt til 50% av skulderhøyde hos hanner og litt mindre hos tisper.

Mellomhånd: Meget solid, og lett skråstilt.

Forpoter: Kattepoter med hvelvede tær, ikke for tett sammen. Velutviklede, sorte tredeputer. Mørke klør. Hvite klør er uønskede, selv om de svarer til pelsfargen.

Bakpart: Rette og parallelle bakben uten skjevheter.

Lår: Lange og meget muskuløse. Vinklingen er ikke rett markert, men dog tilfredstillende.

Bakpoter: Litt lengre enn forpotene, men med samme egenskaper.

Bevegelse: En Dogo Canario har en adrett, smidig og jordvinnende bevegelse. Skrittene skal være lange. Halen børes lavt, og hodet løftes knapt opp til rygglinjen. Når hunden er oppmerksom, danner hodets hud forskjellige folder, som ligger symmetrisk rundt pannens midtfure. Huden er tykk og smidig, løs på halsen og tilstøtende områder.

PELS
Hårlag: Kort og grov, meget flatliggende, uten underull(Kan allikevel forekomme på halsen og lårene). Ved berøring føles pelsen litt hard. Den er meget kort og fin på ørene, og litt lenger over manken og på lårene.

Farge: Brindlet i alle nyanser fra meget varm og mørk til lys grå eller blond. Fawn i alle nyanser til sandfaget. Det kan forekomme hvitt på brystet, nederst på halsen eller strupen, på forpoter og bakben – det er ønskelig med så lite hvitt som mulig.

Masken er alltid sort, og må ikke nå ovenfor øynene.

Størrelse: Skulderhøyde for hanner 60-65cm, tisper 56-61cm.

For meget typiske hunder tillates +/- 1cm.

Minimumsvekt hanner: 50kg, tisper 40kg.

Feil: Ethvert avvik fra de foregående punkter betraktes som en feil, hvis betydning for bedømmelse skal stå i nøye forhold til avvikelsens omfang.

Mindre feil:

· Rikelige folder i hodehuden, så lenge det ikke skjemmer uttrykket.

· Tangbitt

Grove feil:

· Hodets proporsjoner avviker fra standard.

· Skalle- og neseparti med sterkt konvergerende overlinjer(for markant stopp)

· Masken går opp over øynene

· For mye heng på lepper, oppe eller nede

· Manke og kryss i samme høyde

· Overdrevent løs halshud

· Hengende øyerander

· Buet neserygg

· Overdreven eller mangelfull vinkling

Manglende dybde i brystet

· Ukorrekt benstilling

· Høyt ansatt, eller tynn hale

· Utilstrekkelig benstamme

Meget grove feil:

· Kvadratisk kroppsbygning

· Hodet trekantet eller smalt

· Hunden er generelt lett eller spinkel

· Halen opprullet,meget tynn, av ensartet tykkelse eller deformert

· Store avvikelser fra tillatt skulderhøyde

· Hengende eller krummet overlinje

· Smal brystkasse

· Om hunden virker sart og spinkel sett forfra

· Ikke tilstrekkelig hvelvet ribbensparti

· Manglende rynker på hodet(Stram, usmidig hus)

· Lyse øyne(gule), for tettsittende eller skråstillte, utstående eller dyptliggende

· Uttalt undebitt

· Enhver tannmangel(sett bort fra PM1)

· Meget høyt ansatte ører

· Skallen er rund eller kuppelformet

· Divergerende linjer på hodet

· Glatthåret og fin pels

· Mangelfull maske

· Halsen er lang, sller ikke kraftig nok

Diskvalifiserende feil:

· Hunden er aggressiv eller fryktsom

· Ustabilt temperament

· Total pigmentmangel på nese eller innvendig på leppene

· Totalt fravær av maske

· Hvite tegninger utenfor tillatt område

· Overbitt

· Lavere kryss enn manke(fallende rygglinje)

· Blå øyne eller glassøyne

· Kupert hale

· Hunden er monorchid eller kryptorchid

· Mangelfullt utviklet brystkasse

Hunder som viser tegn på fysiske eller atferdsmessige abnormiteter, skal diskvalifiseres.

Merk: Hannhunder skal ha to, normalt utviklede testikler i pungen.

Historikk for Dogo Canario

En molosserhund som stammer fra øyene Tenerife og Gran Canaria, på Kanariøyene. den er en doggetype, middelstore med brindlet eller fawn pelsfarge, og hvite tegninger. Kroppsbygningen var meget lik molosserhundenes, med betydelig adræthet, styrke og temperament. Robuste, og med en aktiv og trofast karakter.

Gjennom det 16. og 17. århundre øket de betraktelig i antall, og det finnes tallrike henvisninger til dem i historiske tekster etter den spanske erobring og i sær i ”Cedularios Cabildo(myndighetenes registre), hvor man forklarer den rolle de hadde som vakthunder og beskyttere av kveget, så vel som den betydning de hadde for slakterne ved håndteringen av kveget.

(I senere tider døde rasen ut, for siden å bli rekonstruert, av blant andre Irema Curto Kennels, rundt 1970, Styret anm.)