Africanis (Afrikahund) er en tradisjonell primitiv pariahhund fra det sydlige Afrika. Navnet africanis er egentlig et paraplynavn som dekker en rekke lokale varieteter. Den har således også vært kjent under navn som bantuhund, hottentotthund, kafirhund, khoikhoihund og zuluhund. På swahili heter den umbwa wa ki-shenzi, noe som rett og slett betyr tradisjonell hund. Den er ikke anerkjent av FCI eller ACK, kun lokalt av Kennel Union of Southern Africa som er medlem i FCI.

annonse

annonse

annonse

Africanis har en slank og noe langstrakt kroppsbygning, som påminner om en blanding mellom mynde og spisshund. Hodet er typisk pariahhund, smalt, forlenget og trekantet i formen. V-formede ører av middels størrelse som kan være både hengende og stående. Halen er middels tykk og forholdsvis lang og bæres som en sabel eller i en oppoverrettet bue. Lange slanke muskuløse lemmer med lang og flat muskulatur. Pelsen er kort, hard, glatt og tett. Underullen varierer med sesongen. Lokale varianter kan ha en såkalt «ridge» (kam) av hår som vokser motsatt vei på ryggen. Dette er ellers bare kjent fra thai ridgeback og rhodesian ridgeback. Alle farger og kombinasjoner er tillatt. Skulderhøyden er normalt 50-60 cm, men en variasjon på +/- 3 cm tillates. Tispene er noe mindre enn hannene.

Africanis er først og fremst en arbeidshund. Den er en ypperlig vakthund for hjem og eiendom og en god vokterhund for husdyr, men det er først og fremst som jakthund den er kjent. Som andre pariahhunder bruker den både synet, hørselen og luktesansen aktivt når den jakter, noe den gjør på myndevis. Det svært hurtig og utholdende i sin hetsjakt.

Africanis er definitivt ikke en hund for nybegynnere. Den har en primitiv framferd og krever mye mosjon for å trives. For den rette kan den allikevel utgjøre den nærmest perfekte partner. Den er lojal, trofast og kjælen mot de den liker og kjenner, men sky og svært skeptisk mot fremmede. Som sådan er den ingen typisk familiehund, selv om den skal være flink og tolerant med egne barn.

Historikk for Afrikahund

Som sådan er denne hunderasen en nyskapning, i det den ikke tidligere har vært renavlet. Basis for rasen er imidlertid en hund som har eksistert i uminnelige tider og best kan beskrives som en landrase, og som sådan snakker man om en svært gammel rase, som i sin helhet har blitt formet på den afrikanske kontinentet.

Forskere mener at hunden opprinnelig innvandret til det sydlige Afrika via Egypt og Nildalen. Den spredde seg så utover det afrikanske kontinentet. På veien har den sikkert krysset seg med lokale hunder, og det kan godt vise seg at opphavet har felles aner med både thai ridgeback, basenji og mynderasene azawakh, sloughi og saluki, men dette vet man fortsatt svært lite om. Man tror nå at hunden fulgte bantu-folket på deres vandring sydover. Forskerne er derfor i stadig større grad sikker på at den lenge antatt utdødde hottentotthunden er synonym med africanis, som finnes i en rekke lokale varieteter, herunder en som har den karakteristiske mothårskammen på ryggen som de tidlig oppdagelsesreisende til det sydlige Afrika registrerte. Africanis er som sådan å forstå som et paraplynavn på en rekke lokale varieteter.

Det eldste beviset man har etter hunder i det sydlige Afrika er et arkeologisk funn som dateres til ca. år 570 Dette funnet ble gjort ved Ellisras, som ligger på grensen mellom Sør-Afrika og Botswana. Det er gjort lignende funn etter hunder i de nedre delene av Thukelaelven, ca. 100 km nord for Durban. Dette funnet dateres til ca. år 650 og er med på å dokumentere spredningen av hunder i dette området. I så måte ble det gjort svært viktige funn etter hunder i en bosetning etter khoisan-folket (hottentottene) ved Port St. Francis, som ligger ca. 1.000 km sør for funnene ved Thukelaelven. Dette funnet har blitt datert til ca. år 800.

Man kan således konkludere med at hunden kom til det sydlige Afrika med innvandrende Bantu-stammer i tidlig steinalder. Disse har trolig byttet sine hunder med Khoisan-folket, som i sin tur ga navnt til den lenge antatt udødde og mystifiserte hottentotthunden.

Den første raseklubben ble dannet i 1998 under navnet The Africanis Society of Southern Africa. De ser det som sin oppgave å bevare rasen mest mulig intakt for ettertiden. Rasen anerkjennes lokalt av Kennel Union of Southern Africa, som er medlem i FCI, og har som sådan en rasestandard fra 2000.