Presa Canario oppfattes som en god vakthund. Den blir derfor ikke anbefalt som en førstegangshund. Mange presar bor i barenfamilier og er godt egnet som familiehund. I Norge er det en sjelden rase, men den øker stadig i popularitet.
Presa canario mangler imidlertid internasjonal anerkjennelse av FCI, men den anerkjennes lokalt i Spania av Real Sociedad Canina de España (RSCE), som er medlem i FCI, og Federacion Cinologica Española (FCE). Begge er private organisasjoner som er lovlig aksepterte som stambokregistre av det spanske landbruks-, fiskeri- og ernæringsdepartementet (Ministerio de Agricultura). Det betyr i praksis at både RSCE og FCE kan stambokføre hunderaser i henhold til spansk lov om opprinnelse (Libro de Origines Espanol eller LOE).
RSCE aksepterer imidlertid både dogo canario og presa canario, men som to forskjellige raser. Dette er ikke i samsvar med spanske myndigheters syn, noe som har ført til en delikat situasjon mellom RSCE og departementet i hjemlandet. Ministerio de Agricultura har sendt RSCE en offisiell note om forholdet.
Mange mener at dogo canario og presa canario er varianter av samme hund, men siden ingen av de har en egen DNA-profil lar det seg vanskelig dokumentere i øyeblikket. Noen mener også at alano (med opprinnelse fra den iberiske halvøya) er en variant av samme hund, men den aksepteres som en selvstendig rase av spanske myndigheter.
I Norge har dogo canario og presa canario hver sin raseklubb, men kun Norsk Dogo Canario Klubb aksepteres (av naturlige grunner) av NKK.
Om hunden:
Medium hund av rett profil. Grov og velproporsjonert. Meget muskuløs, med kraftig benstamme. Massivt og kvadratisk hode. Kort pels uten underull, noe grov.
Sylinderformet nakke dekt med tykk, løs og elastisk hud. Doble hudfolder, men ikke overdrevent i langsgående retning.
Avstanden fra manken til albue er omtrent like lang som fra albuen til bakken. Det generelle inntrykket er en imponerende, solid vakthund.
Kroppen har en velutviklet muskulatur og er lengre enn mankehøyden og tisper noe lengre enn hanner.
En kraftfull karakter med ett skarpt blikk. Spesielt egnet som vakthund og til forsvarsoppgaver.
Tradisjonelt brukt til å vokte hornkveg.
Ett sterkt temperament og atferd som tydelig viser hundens egenskaper. Dyp og alvorlig bjeff. Den er ekstremt hengiven og nobel mot dens eier og familie. Meget skeptisk og mistenksom mot fremmede4. Hode
Kortskallet type. Terningformet tendens med et solid og kraftig utseende. Gjennomsnittslengde 25 cm
Forholdet mellom skallelengde og snutelengde skal være 6:4
Historikk for Presa Canario
Forfedrene til rasen Presa Canario var nok brakt med til de kanariske øyene av spanske erobrere og levde side om side med de innfødte kveghundene i begynnelsen av det 16 århundre.
Disse hundene hadde mange formål. De voktet gårdene, hjalp til med å fange- og holde fast kveg og tilintetgjøre ville hunder. "Rasen døde så ut mellom 1920 og 1940-50 tallet ". På 1970 tallet begynte et utvalg av oppdrettere med å gjenskape rasen til hva den en gang var gjennom kryssninger av flere hunderaser. Perro de Ganado Majorero – buskapshunden fra Fuerte ventura gjør at Presa Canario skiller seg fra de andre molosser rasene ved dens særegne karakteristiske preg".
