Dvergpinscher er en liten hunderase som er i slekt med mellompinscheren. Dvergpinscheren er en rottefanger fra Tyskland.

annonse

annonse

annonse

Rasen er rask, aktiv og leken. Har man en matglad dvergpinscher sies det att man kan lære den hva som helst. Den elsker og arbeide og liker alle aktiviteter som lydighet, agility, spor og er en populær utstillingshund. Den tynne pelsen kan gjøre att den kan bli vanskelig å motivere på regnværsdager og kalde dagar med hensyn til lydighet.

En dvergpinscher kan bli en perfekt familiehund, om alle i familien bytter på og aktivere og gi den mat og så videre. Hvis ikke har den en tendens til å bli en enmannshund. Til tross for at den er så liten kan den bjeffe en del og bør trenes på og ikke vokte. Hunden/rasen krever kunnskap og tålmodighet og absolutt ikke harde oppdragelsesmetoder. Fokus på aktivitet må ikke glemmes, en dvergpinscher er ikke en sofahund. Med humor, tid og konsekvent innlæring kan man få en lærevillig og arbeidsvillig hund.

Dvergpinscheren er en relativt frisk hund og lever lenge; 15 år er ikke uvanlig. Det anbefales at avlsdyr er utan anmerkninger med hensyn til øyne og patella.

Historikk for Dvergpinscher

I pinscherkullene ble det i blant født dvergpinschere som i tidligere tider ble avlivet. I 1870 begynte man og avle på miniatyrene, først og fremst av konge og adel som selskapshund og vakthund, slik at de ble avlet frem i mindre størrelse. Rasen ble første gang omtalt her i landet da Dronning Maud kom til Norge i 1905 med en dvergpinscher fra England.

Dvergpinscheren kommer opprinnelig fra Tyskland. Den er livlig, temperamentsfull, selvsikker og balansert. Dette gjør den til en trivelig familie- og selskapshund. Ved det forrige århundreskiftet fantes det svært mange dvergpinschere. Stamtavler fra 1925 inneholder opptil 1300 hunder. Av de mange fargevariasjonene avler man i likhet med mellompinscher de ensfargede i hjorterød, rødbrun til mørkebrun, og i sort og tan på lakksort med røde eller brune (tan) tegninger.