Gjeterhund for storfe, opprinnelig selektert bare på bruksegenskaper, nå også utstillingsrase.

Rasegrunnlaget noe usikkert, men hviler på gjeterhunder både fra Storbritannia og det europeiske kontinent. Robust og kraftig kvegdriver i Australia, etter hvert også populær i Europa og USA.

Cattledog'en finnes i to farge-varianter, blå og rødspettet.
De kan ha helfargede partier på hodet - dette kalles masker. På kroppen skal de i følge standaren ikke ha flerfargede partier. Selv om fargen er både rød og blå, kalles de "Bluey" i hjemlandet Australia.
Alle Australske Cattledog-valper er født hvite, det sies at årsaken er arv fra Dalmatineren. Pelsen er ca 2,5-4 cm lang.
Hunden er rektangulær og kraftig, og skal ikke være for tung. Det er en meget årvåken hund, som kan være litt skarp.

Australsk Cattledog er ingen utbredt rase i Norge, den er mer vanlig i Sverige og i Europa. Rasens egenskaper gjør at den trives med, og er flink som agility-, bruks- og lydighetshund.
I Sverige brukes rasen i det Svenske Hemværnet, den har utmerket luktesans og jobber konsentrert.
Det er en morsom og sjarmerende hund, som kanskje ikke alle vil synes er vakker...

En Cattledog er sterkt bundet til eier og kan lett bli en enmannshund.
Dens egenskaper og dens behov for riktig stimuli, gjør at den ikke egner seg som første gangs hund.
Australsk Cattledog er skapt for arbeid, trenger mye mosjon og egner seg ikke som "bare" familiehund.Den australiske buskapshunden, Australisk Cattledog, ble oppdrettet som rasen Australian Cattle Dogsom omkring 1840 fordi man trengte hunder som kunne håndtere de ville eller halvtamme buskapshjordene.

Utpreget selvstendig og arbeidsglad. Skulderhøyde hos tisper 43–48 cm, hos hannhunder 46–51 cm, kraftig hode og stående ører. Kroppen er kompakt, rektangulær, halen sabelformet. Tett underull, kort, hård overpels, rød marmorert, blå eller blåflekket med rustbrune tegninger.

Historikk for Australian Cattledog

Den australiske buskapshunden, Australisk Cattledog, ble oppdrettet som rasen Australian Cattle Dogsom omkring 1840 fordi man trengte hunder som kunne håndtere de ville eller halvtamme buskapshjordene.

En storoppdretter av buskap, T S Hall, krysset sine sletthårete blue merle collies med dingo, den australske villhunden. (Det sies at rasen stammer fra Dingo, Bullterrier, Collie og Dalmatiner.) Han fikk fram hårdføre hunder som tålte anstrengleser og varme og som hadde dingoens måte å arbeide stille på.

De var S K Heelers, som valgte å bite buskapen i bakbena. De små dingolignende, blå hundene fikk rykte om å være uovertruffene som vakthunder.

Buskapshunden cattle dog har også å være lydhør for annet arbeide. I Sverige finnes det mange hunder som har meritter på bruks- og lydighetsprøver og som er utmerkede vakthunder.

Rasen kom till Sverige 1973. Den er meget årvåken og kan være litt skarp. Denne hunden er skapt for arbeid og egner seg ikke som "bare" familiehund. Trenger masse mosjon og mye å arbeide med.

Utpreget selvstendig og arbeidsglad. Skulderhøyde hos tisper 43–48 cm, hos hannhunder 46–51 cm, kraftig hode og stående ører. Kroppen er kompakt, rektangulær, halen sabelformet. Tett underull, kort, hård overpels, rød marmorert, blå eller blåflekket med rustbrune tegninger.
Den australske cattledogen ble avlet fram med krysninger mellom korthåret collie, old english sheepdog, Västgøtaspets, dalmatiner, Australsk Kelpie og australsk dingo. Målet var å lage en hund som skulle drive buskap igjennom Australia. målet var å gjenskape den nå utdødde havnehunden Blue Heeler som ble brukt til å drive kveg på båtene.