Pinscheren (i en periode kalt mellompinscher) er en gammel tysk rase, som tidligere fantes i to hårlagsvarianter: glatt- og strihåret. Den strihårete varianten fikk sitt eget navn schnauzer på slutten av 1800-tallet, og den glatthårete er den som fremdeles heter Pinscher.

Rasestandarden sier om temperamentet: Livlig, temperamentsfull, selvsikker og harmonisk. Intelligent og utholdende, noe som gjør den til en velegnet familie- og vakthund. Pinscheren trenger aktivisering hver dag for å ikke kjede seg.

annonse

annonse

annonse

Det er mye som taler for Pinscheren. Det er begrenset med pelsstell, den har en hendig størrelse, den er mentalt robust, den er veldig glad i mennesker den kjenner, men kan være reservert ovenfor fremmede. Den er veldig kjærlig, myk å klappe og koselig å ha i sofakroken, samtidig har den full kapasitet som bl.a. lydighets- og agilityhund. Den er utpreget renslig og har lite kroppslukt. Om vinteren greier den seg fint i flere kuldegrader hvis den får være i bevegelse. Den kan imidlertid styre sin begeistring for regn, akkurat som oss mennesker. Pinscheren ble opprinnelig brukt som stallvakt, og har fremdeles en del vaktinstinkter uten å være verken gneldrete eller aggressiv. Som alle andre hunder bør den ha klare grenser for hva som er lov og ikke lov, og lærer du den det får du en meget trofast følgesvenn. Pinscheren tilpasser seg et liv så vel byen som på landet. Pinscheren egner seg godt som familiehund og blir nært knyttet til ’flokken sin’.   

Bruksområde
Pinscheren ble i sin tid brukt som gårdshund (stallhund, vakthund), og den skal fortsatt være en ypperlig rottejeger. Den er utrettelig i sin jaktform på rotter og andre skadedyr. Tidligere fulge gjerne disse hundene med sine eiere når de dro til markedet med hest og vogn. I dag er rasen først og fremt en flott familiehund, som man ofte ser på hundeutstillinger. Den er også ypperlig egnet til en rekke former for hundesport, for eksempel agility og brukshundsport.

Utseende, anatomi og fysikk
Pinscheren er en muskuløs mellomstor hund (45-50 cm). Den er glatthåret og finnes i to fargevarianter. Enten svart med rødbrune tegninger eller ensfarget rød. Pinscheren er en allrounder og utmerker seg med sin styrke, spenst og smidighet. Pinscheren er en svært elegant hund. Den er harmonisk bygget og har jevne linjer.

Lynne og væremåte
Rasestandarden sier følgende om temperamentet: «Livlig, temperamentsfull, selvsikker og harmonisk. Intelligent og utholdende», noe som gjør den til en velegnet familie- og vakthund for de rette.

Det er mye som taler for denne hunderasen. Den trenger kun et begrenset pelsstell og den har en hendig størrelse. Rasen regnes som mentalt robust og er normalt glad imennesker og andre dyr. Den regnes også som oppmerksom, lærenem og kjærlig. Rasen skal også være svært renslig av seg og har normalt liten kroppslukt. Den kan tilpasses et liv i byen så vel som på landet, men trives best i et aktivt miljø.

Historikk for Pinscher

Pinscheren er en gammel tysk hunderase som tidligere fantes i både en glatthåret og en strihåret variant. Man mener at rasen opprinnelig har sitt utspring fra de gamle tyske torvhundene. Det er funnet kobberstikk av pinschere så langt tilbake som på 14 og 1500 tallet.

Pinscher ble anerkjent som egen rase i 1879. Den første raseklubben (Pinscher-Schnauzer Klub) ble dannet i Tyskland i 1885.. Hunden ble den gang beskrevet som en blanding av hunder med forskjellig hårlag, farge og størrelse. Den strihårede varianten ble på slutten av 1800-tallet skilt ut som en egen rase og og fikk navnet schnauzer, mens den glatthårede varianten fortsatt ble hetende pinscher. Opprinnelsen kan således sies å være en stamfar for alle pinscher og schnauzerrasene.

Rasen kom til Norge omkring 1966, da Grethe Berg (Kennel Bergkollen) importerte den hit. Det første kullet ble født her den 13.mars 1968 og var et resultat av Grete Bergs import to år tidligere.