Livlig og sporty, full av selvtillit. Intelligent familiehund med et sterkt sportslig instinkt. Godt gemytt, hengiven, verdig, ikke sky eller nervøs. Vanligvis mild, men full av mot når den blir provosert.

annonse

annonse

annonse

Den første rasebeskrivelsen ble skrevet omkring 1870 Til å begynne med var rasen kortbeint, strihåret og temmelig mørk i fargen. Senere ble det avlet inn såkalte Vint hunder, som førte til at rasen fikk buet rygg og et mye mildere gemytt, slik vi kjenner rasen i dag.



De finnes ennå en liten gruppe av Bedlington som brukes til jakt, disse typene holdes i

England og kalles Working Bedlington.

RASESTANDARDEN



Helheten

Hunden skal gi inntrykk av å være elegant, smidig, verdig, muskuløs og ha et mildt, vennlig utrykk. Pelsen er myk, tykk, ullaktig og står ut fra kroppen med en sterk tendens til å tvinne seg, spesielt på hodet og beina. Den skal ha en blanding av myke og harde hår som gir spenst. Fargen variere mellom blå, lever, sand og blå med brune tegninger. Pigmenteringen skal være mørk. Blå hunder har sort pigmentering, lever og sand har brun. Fargen på toppen og beina skal være mest mulig lys/hvit .



Størrelse : mellom 38-43 cm høy og vekt ca 8-11 kg.



Hodet/Hals

Skallen: smal og pæreformet, dyp og uten stopp.

Lepper: tett tilsluttede , ikke hengende. Store velutviklede nesebor.

Ørene: er hasselnøtt formet, avlange, tynne, myke, fløyelsaktig og bæres lavt og flatt inntil kinnene. De skal ha en silkeaktig hårdusk nederst som formes/klippes som en dråpe. Øynene: er små, klare, dypt liggende og gir inntrykk av å være trekantet. Godt utfylt under øynene. Tennene: er store og sterke og de skal ha saksebitt.

Halsen: bør være lang og gradvis smalnede fra skuldrene og opp. Det skal ikke være overflødig

halsskinn. Hodet bæres høyt.



Kropp

Smidig og muskuløs. Ryggen er naturlig hvelvet over lenden, med opptrukket buk. Kroppslengden

bør være litt lengre enn høyden. Brystet er dypt, bredt og ribbena flate på siden. Halen er av moderat lengde, tykk ved hale roten og gradvis smalere. Bæres under rygglinjen i en fin bue.



Front/Bein

Sett forfra skal beina være smalere sammen nede enn oppe ved brystet, som en trekant. Skuldrene er flate og skråstilt. Bena skal verken peke innover eller utover. Sett bakfra skal den e bred ut mellom bena. Muskuløst bakparti. Bakbein virker lengre en framben. Hasene er sterke og lavt ansatt. De skal ha harepoter med godt samlede tredeputer.

Historikk for Bedlington Terrier

Rasen stammer fra England, Northumnerland. Bedlington Terrieren ble avlet fram av smeder og Gruvearbeidere i England på slutten av 1700 tallet. Arbeiderne hadde ikke råd til å ha så mange hunder og avlet derfor fram en en hund som var så mangfoldig som mulig. En hund de kunne bruke på jakt etter rev, grevling, hare og som også kunne holde rotter og mus unna hus og hjem. Hunden måtte ikke være for kortbeint om den skulle greie å jage kanin, og den måtte ha mot og stridslyst. De krysset ulike lokale terriere med såkalt Lucher typer (en type jakthund).



Den første Bedlington Terrieren ble født i 1825 i byen Bedlington i England. Han fikk navnet Young Piper (bildet under til venstre) og ble eid av Mr Joseph Ainsley. Piper ble til ved at Ainsley krysset to av hans egne hunder. Disse to hundene er stamforeldrene til dagens Bedlington. Bedlington Terrier (bildet under) og Dandie Diamondt Terrier (bildet under) har nær forbindelse med hverandre. Disse to rasene menes å ha samme opphav, det er skrevet at det ble født valper av begge de to rasene i et og samme kull. De to rasene ble så splittet og man antar at Bedlington ble krysset med Bullterrier. Rasen fikk i en periode navnet Rothbury Terrier og hadde et temmelig skarpt gemytt. Rothburyen ble benyttet i hundekamper.