Rhodesian ridgeback er en stor og kraftig hunderase som oppsto i Sør-Afrika på 1800-tallet, der den opprinnelig ble brukt som jakthund på løver. Den kalles derfor også løvehund eller afrikansk løvehund. Hunderasen har en meget karakteristisk hårkam på ryggen, som voksen motsatt vei og har gitt opphav til navnet.

annonse

annonse

annonse

Denne hunden er utrolig modig, den stirrer døden i hvitøyet og går på. Den kan holde følge med en løpende hest uten problemer. Rhodesian Ridgeback er hundenes kommandosoldat, det er en utrolig hund.

"Den afrikanske løvehunden" er en muskuløs hund avlet av innfødte, tyske og hollanske nybyggere. Tenk for en karakterstyrke det kreves for å forfølge et kattedyr på 350 kg. Det gjør denne rasen.

Rasenes mest unike og spesielle særtrekk er ryggkammen. Det er hår som vokser i motsatt retning av rasten av håret. Kammen skal synes klart, være symetrisk og løpe langs hele ryggen. Den skal ha to kroner med en vifte på toppen og bli smalere jo lengre ned man kommer.

Det andre særtrekket er potene, de er kompakte med solide elastiske tredepoter. De beskytter hunden på vandringer i Afrikas mest ulendte terreng.

Det siste særtrekket er Ridgebackens utholdenhet. Den er tilpasset barske sletter og tåler ekstreme tempraturer. Det som gjør at hunden kan løpe lange strekk på opp til 50 km om gangen er dens sterke skjelett.
Det er ikke rart at den foretrekkes av idrettsutøvere, det er en hund for personer som er ekstremt veltrente og sunne.

De må ikke bo på fjellet for å trives, de kan godt bo på landet eller i byen, men mangel på mosjon kan gjøre dem destruktive, så de trenger intens trening hver dag. Skal man ha den i en leilighet må man huske på å stimulerer den like mye mentalt som fysisk ellers kan den gjøre mye ugagn.

Det er en robust og frisk rase. Den er luktfri, lettstelt og røyte minimalt. De er smarte, målbevisste og selvstendige. De egner seg for erfarne hundeeiere som bruker positiv dressur. Dette er ingen hund for den feige. Man kan ikke be den la være å gjøre ting, den gjør som den vil. Man må lære den å være pliktoppfyllende fra den er liten slik at den oppfører seg bra når den blir voksen. Det er et vakkert dyr, svært selvstendig og majestetisk.

Rasen passer best for de som elsker friluftsliv og de blir gjerne med på lange jogge eller løpeturer. Noen kan være for røffe for yngre barn men eller er dette en vidunderlig og unik rase.

Rhodesian ridgeback er en stor og kraftig langstrakt hund. På mange måter minner den om en litt tung mynde, og den har kvaliteter som tydelig viser at mynder må ligge latent i blodslinjene. FCI klassifiserer denne hunderasen blant drivende hunder i gruppe 6, men under seksjon 3 som en nær slektning. Utenfor FCI-systemet er det mer vanlig å klassifisere den som en en såkalt hound eller sighthounds and pariahs. Hodet er noe langstrakt, men bærer også breg av molosser. Ørene er relativt høyt ansatt, mellomstore og avrundet, og bæres hengende tett inntil hodet. Halsen er kraftig uten løs hud. Brystkassen er dyp lang, og buken relativt godt opptrukket. Rygglinjen er kraftig.

Rhodesian ridgeback ble opprinnelig avlet fram som en jakthund på storvillt, men den har også tradisjonelt fungert som en meget dugelig vakthund. Som jakthund benytter den både syn, lukt og hørsel aktivt, og kan som sådan også benyttes til hetsjakt i flokk. I Sverige har den sågar med hell vært benyttet til elgjakt.

Rhodesian ridgeback er meget hurtig, til ikke mynde å være, og har en rekke brukshundegenskaper, også innen hundesport. Den er bl. a. like vanlig å bruke til lure coursing som sporhund eller politihund. Rasen utmerker seg også som en stabil og god familiehund, som alt oftere kan sees som utstillingshund.

Rhodesian ridgeback er en hundetype som passer best for erfarne enkeltmennesker eller familier. Som rase regnes den å ha et gjennomgående godt gemytt. Den er modig, tøff og pågående effektiv, normalt rolig og omgjengelig, og ofte svært lojal og god med egne barn. Den er imidlertid kjent for å være skeptisk til fremmede og ofte svært dominant overfor andre hunder. Den trenger derfor en tydelig og udiskuterbar leder, som kan gi denne store og kraftfulle hunden nok mosjon og psykiske utfordringer til at den trives og blir harmonisk. Slike hunder trenger god dressur.

Rasen regnes som sunn.

Historikk for Rhodesian Ridgeback

Da de første europeerne kom til Sør-Afrika på 1600-tallet bragte de med seg sine egen hunder, ofte pointere, molosser og greyhounder. I det sørlige Afrika møtte de på Khoisan-folket som hadde sine egne jakthunder. Disse hundene hadde en meget karakteristisk motveksthårkam på ryggen og gikk lenge under tilnavnet hottentotthunder her i vesten. Inntil ganske nylig trodde man at hottentotthunder var en egen hundetype som var utdødd. Nå har imidlertid ny forskning slått fast at hottentotthunden kun var en av mange lokale varianter av pariahhunder i det sørlige Afrika, hvorav flere hadde (kunne ha) den spesielle hårkammen. I dag kjenner vi derfor hottentotthunden under paraplynavnet africanis.

Boerne krysset sine egne hunder med såkalte hottentotthunder (kanskje også såkalte zuluhunder og bantuhunder, som egentlig også var samme hundetype) og fikk til slutt fram en hundetype som kombinerte molossernes styrke, greyhoundens hurtighet, blodhundens spregenskaper og de lokale variantens virilitet og pågangsmot i en egen hunderase - siden kjent som rhodesian ridgeback.

Den første rasestandarden, som ble utarbeidet av F. R. Barnes i Bulawayo, i det tidligere Rhodesia, forelå i 1922 og var basert på standarden for dalmatiner. Den ble anerkjent av South African Kennel Union i 1926.

De første rasekullene i Norge ble født på 1980-tallet. Til å begynne med var hunderasen representert av Klubben for Større Selskapshundraser. Norsk Rhodesian Ridgeback Klubb (NRRK) ble imidlertid stiftet 31. mai 1998. Den organiserer omkring 400 medlemmer og utgir et eget medlemsblad fire ganger årlig.