Wachtelhundens opprinnelsesland er Tyskland.
Wachteln har gode egenskaper som apportør, den går veldig gjerne i vann samtidig som den er en meget dyktig svømmer. Med trening kan den bli en god apportør såvel i vann som på land.

Wachteln kombinerer sporinteresse med lærevillighet og samarbeidsvilje.

Wachteln er i hjemmet en rolig og trygg hund som er åpen og trygg mot mennesker. I skogen er den en livlig og har stor jaktlyst, samt at den er tøff mot rovvilt og skadet vilt. Den er lettlært og samarbeidsvillig men er til tider veldig sta, et gammelt Tyst utrykk sier at wachteln hensynsløst utnytter sin herres feil.

Wachtelhunden ligner, bortsett fra størrelse og kroppslengde, den tyske langhårete vorstheren. Den skal da ikke være så høy, men lengden skal være tilnærmet lik. Den skal kunne apportere tungt vilt og det er da nødvendig med en viss lengde og kraft for at den skal kunne holde balansen når den apporterer vilt som hare og rev.

Wachtelhunden skal gi et edelt inntrykk og ha bra ben og muskulatur. Den gir et mer inntrykk av å være en langstrakt enn en kort hund. Den må besittes av utholdenhet og styrke for å orke med en lang jaktdag selv i snø og vanskelig terreng.

Hodet skal være tørt med tynne lepper. Det skal ikke henge sikkel rundt hundens munn. Pannen skal være, flat ikke for bred og uten markert nakkekul. Ingen eller ubetydelig renne i pannen. Neseskaftet skal være brunt, den skal være bevegelig og så stor som mulig. Neseborene skal være vidåpne. Leppene skal være en aning spisse. Kromnese (konvex neserygg) er tiltalende på en wachtelhund.

Leppene skal være tynne. Kjever og tenner skal ha kraftig skikkelig saksebitt. Øynene skal være så mørke brune som mulig, kloke og uttrykksfulle. De skal være middelstore, mandelformede når de er sidestilt og nedstilt. Ørene skal ha høy og bred innsettning de skal henge rett ned og ikke være vridde.De skal sitte nært bak yttre øyekrok og ikke være for lange. De skal ikke være tykke kjøttfulle eller kladdete. Ved at pelsen er lang og tett og med lokker virker ørene lengre og bredere en de egentlig er.

Halsen skal være kraftig men edel, ikke for kort og uten løst halsskinn. Den skal vakkert overgå i bryst og rygg. Halsen skal være veldig kraftig og muskuløs slik at hunden skal kunne apportere tungt vilt. Manken skal være høy og lang. Hoftepartiet skal være kort men bredt og dypt. Det skal være muskuløst og lett bevegelig. Buken skal være passe oppdratt.

Halen skal være høyt ansatt. Når hunden er rolig skal den bæres rett utover eller litt opp, hunden får ikke bære halen rett opp. Når hunden får vittring av vilt skal halerørelsene være livlige. Halen skal være vel utstyrt med hår.

De rette stramme og kraftige frambena skal stå loddrett mot marken. I stillestående skal overarmen ligge tett inntil brystkassen. Labbene skal være skjeformede og kraftige, kattefot er ikke ønskelig. Hårveksten mellom tærne skal være tett. Potene skal være harde og tykke.

Pelsen til Wachtelhunden inndeles i to farvegrupper:

1. ensfarved brun med hvite tegn i bryst og på tær, men også med røde eller gule tegninger på øyne, nese, ben og rundt anus. Det forekommer også revrøde og hjortefarvede hunder. Gulaktige farver er ikke ønskelig.
2. brunskimmel dvs. med skimmel som grunndfarge ( hvite og brune hår tett blandet i sammen) ofte med brunt hode, brune flekker og brun mantel over hele ryggen. Her hører også brun/ hvit skjakk med hvit grunnfarve (tiger) med hvite spetter og prikkete grunndfarge og brune flekker slik som trefarget. Dvs brunskimmel sjakk eller tiger med gule eller røde tegninger som hos de ensfarvede. Videre forekommer det rød eller orange skimmel og sjakker der det brune som finnes hos brunskimmel her opptrer som rødt eller orange.

Mankehøyde: Hannhund 48- 54 cm., tisper 45- 51 cm.

Wachtelhunden skal stå med bakbena langt bak seg og bena skal ikke være dårlig vinklet eller understillte. Sett bakfra skal de være pararelle. Låret skal være langt og bredt festet på det lange krysset.

Pelsstrukturen skal være kraftig og tett, bølgete og lang, men ikke for lang og ikke tynn eller silkeaktig. Pelsen skal være lang med lokker eller slett og ettersittende. Lang tynn og silkeaktig pels er ut fra jaktlig synspunkt ikke hensiktsmessig og derfor uønsket hos rasen. På nakken, ører og krysset er pelsen som oftes besatt med lokker. På hodet, nesepartiet og i ansiktet skal pelsen være kort men veldig tett. Markert halsverv forekommer ofte. Frambena og lårene skal slik som halen være frynsete. Ørene skal være dekket av lokker eller tett pels som også skal spre seg over ørets innerkant. Hårløshet får ikke forekomme, pelsen mellom tærne skal være tett men ikke for lang. Ved snø skal pelsen mellom tærne klippes kort.

Historikk for Wachtelhund

Wachtelhunden kommer opprinnelig fra Tyskland. Wachtelhunden har sin opprinnelse fra støtende, kortdrivende og apporterende hunder som siden århundrene ble benyttet under jakt etter småvilt i sør Tyskland. Blodsmessig regnes wachteln å være nær beslektet med langhåret Vorsteh, Münsterlander og enkelte spaniellraser.

Wachteln er en hund for jakt i skog og vann som driver med los, apport og ettersøk. Egenskapene for disse anvendingsområdene er prioritert fra starten av avlen . Godt feltarbeid og evnen til å stå for vilt er også gode egenskaper for rasen. Wachteln er en kortdrivende hund som skal drive med rikelig og godt hørbar los. Flesteparten av hundene driver noen minutter og drevtid over 15 min. er ikke ønskelig for rasen. Søket er større og mere selvstendig sammenlignet med støtende hunder. Wachteln har en utpreget sporinteresse og arbeider vanligvis med nesen lavt. Den ligger ikke lenge på sporet men returnerer raskt til føreren. I dag brukes Wachteln først og fremst til å jakte klovvilt men blir også brukt til hare, kanin, villsvin og rev samt annet rovvilt.

Wachteln har gode egenskaper som apportør, den går veldig gjerne i vann samtidig som den er en meget dyktig svømmer. Med trening kan den bli en god apportør såvel i vann som på land.

Wachteln kombinerer sporinteresse med lærevillighet og samarbeidsvilje. Disse egenskapene til sammen gir hunden gode forutsetninger til å bli en utmerket ettersøkshund. Den er også rask og tøff nok til å gå på skadd vilt for enten å stille det eller å avlive det. En del hunder viser anlegg for stålos ved dødt vilt, mens andre rapporterer dødt vilt.

Wachteln er i hjemmet en rolig og trygg hund som er åpen og trygg mot mennesker. I skogen er den en livlig og har stor jaktlyst, samt at den er tøff mot rovvilt og skadet vilt. Den er lettlært og samarbeidsvillig men er til tider veldig sta, et gammelt Tyst utrykk sier at wachteln hensynsløst utnytter sin herres feil.