Amerikansk staghound aksepteres ikke som en egen hunderase, men er i virkeligheten en «lurcher», der flere linjer har blitt renavlet gjennom mange generasjoner. Basistypen er en stor mynde, men også flere andre raser har bidratt til denne hunden.

annonse

annonse

annonse

Av utseende minner staghound mye om skotsk hjortehund, men i motsetning til denne kan en staghound være både stri- og korthåret, ja til og med ha blanding. Flere fargevarianter er også aktuelle. Staghound er ofte stor. Hannene kan bli omkring 70-85 cm i mankehøyde, men størrelsen varierer nokså mye. En velvoksen hann kan veie opp mot 45 kg, men også ned mot 29-30 kg, kanskje det beste bevis for at dette ikke er en homogen rase.

Det sies at disse hundene har fått hurtigheten til en greyhound og det milde temperamentet til hjortehunden. Den er utholdende og svært jaktvillig.Staghound er først og fremst avlet for hetsjakt på småvilt og små hjortedyr, men holdes i noen grad også for sosiale formål. Den har både hurtighet, stamina og pågangsmot til å utstå en lang og tøff jakt. Den skal også være en ypperlig familiehund.

Staghound er rastløs av natur og trenger mye mosjon. Den skal være godlynt og snill, men fordi den er en blandingshund varierer naturligvis temperamentet mye i forhold til hvilke blodslinjer den kommer fra.

Historikk for Amerikansk staghund

Amerikansk staghound er snarere avlet for sin funksjonalitet som jakthund enn for sin type. Den har gjennom mange tiår blit benyttet til hetsjakt på alt fra ulv og prærieulv, til hjort og hare. Opprinnelig var det en skotsk hjortehund/greyhound mix som ble krysset med typer av et mer lokalt preg, trolig støvere og terriere. Mynde utgjør imidlertid størsteparten av blodslinjene.

Det sies at amerikanerne allerede mot slutten av 1600-tallet begynte med avl på disse blandingshundene, men dette kan ikke bekreftes. Dagens stamlinjer skal for det meste stamme fra 1800-tallet, men heller ikke dette har latt seg bekrefte. Det finnes nemlig ikke et stambokregister for denne hunden, selv om nok mange oppdrettere kan ha oversikt over blodslinjene. Man kan således konstatere at staghound, selv om den ikke anerkjennes som en egen rase, har eksistert lenger enn de fleste av dagens hunderaser. Som type er den imidlertid ganske varierende. Til sammenligning er gjerne irske og engelske lurchere bastarder i første, andre eller tredje ledd.