Broholmer er en ekstra stor molosser av vakt- og vokterhundtype. Rasen oppsto i Danmark på 1970-tallet, der den først og fremst er en familiehund.

Les mer om danskehunderaser i DogLex.

annonse

annonse

annonse

Broholmeren er en stor, rektangulær og kraftigt bygd hund av mastifftype, der inntrykket domineres av den kraftige framparten. Hodet er stort og bredt og gir et tungt inntrykk. Skalle og neseparti har samme lengde. Middels stor og relativt høyt ansatte hengende ører. Kraftige kjever med velutviklede kjevemuskler. Halsen er kraftig og har noe løshud. Kraftig og godt markert manke. Dypt og bredt bryst og Ryggen er relativt lang. Halen er relativt lavt ansatt og bæres normalt hengende, men reises i høyde med rygglinjen når hunden beveger seg. Kraftige og muskuløse bein.

Pelsen er kort og tilliggende, men kraftig underull. Tykk og rikelig hud som er godt pigmentert. Fargen er gul med sort maske, rødgylden eller sort. Hvite tegninger på brystet, potene og haletippen er tillatt.

Hannene blir ca. 75 cm i skulderhøyde og veier vanligvis omkring 50-70 kg. Tispene blir ca. 70 cm i skulderhøyde og veier vanligvis omkring 40-60 kg.

Broholmeren er først og fremst en stor og staut familiehund, dernest kan den utgjøre en meget god vakthund, eller elsempelvis kjerrehund. Fullt utvokst kan den også bli en god kløvhund.

Broholmeren er normalt en rolig, harmonisk og godmodig, men meget selvsikker hund. Rasen går for å ha et stabilt godt gemytt, men man trenger strikt dressur når en har en så stor og sterk hund å kontrollere. Den regnes som en ypperlig familiehund og skal være tålmodig med barn, men ofte litt mistenksom overfor fremmede.

Så store raser som broholmeren trenger en rekke hensyn i tilveksttiden, ikke minst et godt kosthold tilpasset typen.

Historikk for Broholmer

Broholmeren er dansk, men hvor gammel den er kan nok diskuteres. Noen hevder at rasen oppsto i Danmark på 1500-tallet og levde i beste velgående til innpå 1900-tallet. Da skal det ha gått nedover med rasen, som skal ha dødd ut omkring 1956. I 1974 ble det imidlertid satt i gang arbeider med å gjenreise rasen, blant annet etter mandat fra Dansk Kennel Klub (DKK). Den rasen som da ble skapt fikk sin anerkjennelse av DKK i 1982. I 1998 ble den internasjonalt anerkjent av FCI, under navnet gammel dansk race.